Skrevet av Merete Askim, høgskolelektor EM, NTNU
I debatten om medisinering ved ADHD i Aftenposten 28.august og 5.september, diskuteres erfaringer.
Det vises til tung kunnskapsbasert dokumentasjon i Nasjonale retningslinjer for behandling og oppfølging av ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse. Dens punkt 2.10: Ernæring, viser helt klart at mange har effekt av tilskudd av flerumettet fett (omega-3), og enkelt har effekt av endret kosthold, men ikke alle.
Selv om punkt 2.10 er oppdatert i februar i år, er alle deres referanser fra 2014 eller eldre.
ADHD har mange individuelle varianter, og det anbefales ulike behandlingsmetoder.
Det er uforståelig at ingen ser på andre aktuelle problemer. Det henvises til ADHDs nettsider, der jeg finner et stort arbeid innen behandling av ADHD fra 2021.
De påpeker overhyppighet av blant annet astma, allergier, diabetes, høyt blodtrykk, epilepsi, metabolske og immunologiske forstyrrelser, og at enkelte hjelpes med kosttilskudd som omega-3.
En nyere artikkel (Klaus W Lange et al, 2023) viser at mange kan ha effekt av tilskudd av vitaminer som vitamin B6, tilskudd av sink, magnesium og jern.
Mer forskning kreves. Men likevel, blir det tatt medisinske vurderinger av mulige allergier, ernæringsstatus, metabolske og immunologiske forstyrrelser under utredning av ADHD?
Det kan hjelpe mange, men ikke alle. Og det er samfunnsøkonomisk meget lønnsomt.
Men innen ADHD-miljøet er det av en eller annen uforklarlig grunn fastslått at så lenge det ikke er én felles ernæringsbehandling som hjelper alle, skal ingen utredes. Hvorfor?
Ble sendt til Aftenposten 6. september 2023, men innlegget ble avvist.