Forfatter: Merete Askim – Ernæringsfysiolog, høgskolelektor emerita / Nestleder Mat & atferd

Vi i pasientorganisasjonen Mat & atferd vil gi nødvendig nødhjelp til utvalgene: Medisinske analyser av ernæringsstatus og matintoleranser. Ernæringspsykiatri må inkluderes i utvalgene: Tematisk organisering og Sårbare barnevernsbarn.

Psykiske helseproblemer og samfunnsøkonomiske omkostninger har økt og økt, på tross av dagens moderne behandlingstilbud som tydelig ikke er gode nok. Flere regjeringer har bedt om nytenking, ernæringspsykiatri er et godt behandlingstilbud.

Vi anbefaler «akutt førstehjelp» ved første konsultasjon, et bredspektret vitamin-mineraltilskudd. Dette koster lite, mengdene er langt under øvre inntak, og det er uten uheldige bivirkninger.

Deretter må en utredning av ernæringpsykiatri (behandling ut ifra individuelt tilpasset kosthold og stoffskiftevariasjoner) inkluderes ved valg av behandlingstilbud.

Men helsepersonell har ikke lov til å utrede det, selv når indikasjoner viser at det er aktuelt.

Hvorfor?

De tier, de har fått «smekk på fingeren».

Sitat: «Som fastlege kan jeg ikke tilby ernæringsveiledning for disse pasientene, men som privatlege kan jeg nevne det meget forsiktig. Jeg vil ikke miste lisensen». 

Dokumentert vitaminmangel og tilskudd hjalp en pasient ut fra en institusjon, men institusjonen avviste å se om andre kunne hjelpes. Selv om det vitaminproblemet er godt beskrevet i norsk faglitteratur. Behandleren er anonym, det var «smekk på fingeren».

Psykologiutdanningen legger vekt på kompetanse innen helsefremmende og forebyggende psykologisk arbeid; og å kommunisere med andre faggrupper.

Likevel er ernæring i psykiatrien i praksis frarådet å bruke. Hvorfor?

Aftenposten skriver 11.desember at de mest sårbare barna kostet 2,6 milliarder i 2016. Den 14.oktober skrev Aftenposten at étt barn kostet mer enn 18 millioner på enetiltak.

Ernæringspsykiatri må inn i diskusjonen for sårbare barnevernsbarn, de kan få et bedre liv.
Noe må gjøres, nye behandlingstilbud må tilbys.

Vi i Mat & atferd har medisinsk dokumentasjon på at individuelt tilpasset kosthold kan hjelpe mange.

Hjernens celler trenger næringsstoffene, og for at medisiner skal ha effekt.  Dette har vi skrevet i innspill og høringssvar til flere NOU-er, men det er ikke sett.

Våre innlegg på de fleste landsdekkende kongresser innen psykisk helse, holdt av Faglig Forum, har alltid fått meget god respons på vår kunnskapsformidling om ernæringspsykiatri.

Når vil noen ansvarlige ta ansvar? Når vil den samfunnsøkonomiske gevinsten bli sett?

Statsråd Kjerkol er intervjuet i Aftenposten 22.november. Et ekspertutvalg skal se på en sterkere tematisk organisering av psykisk helsevern.

Hun siteres: «Da kan vi raskere dra nytte av kunnskapsbaserte terapier til alle». Hun ønsker at utvalget ser på innsatsen innenfor kriminalomsorg og barnevernet.

Ernæringspsykiatri er kunnskapsbasert og må inkluderes i utvalget om Tematiske organisering. Helsepersonell med kompetanse innen ernæringspsykiatri må med i behandlingsteam.

Kripos-rapporten 16.desember vil gi et beslutningsgrunnlag for bedre tverretatlig forebygging av voldsutøvelse. Det blir stadig innsatte som trenger institusjonsplasser. Her må ernæringspsykiatri inn. 

Avlastningsenheten ved Betania i Malvik har 25 årsverk til fire plasser omsorgsdømte. De ansatte har særlig god kompetanse på utviklingshemming og atferdsvansker, ifølge pressemeldinger.

Leder av Seksjon for nasjonale rettspsykiatriske funksjoner, Svein Øverland sier: «De (omsorgsdømte) har gjort alvorlige lovbrudd, årsak kan være at de tidligere ikke har fått den oppfølgingen de trenger. Nå får de god oppfølging, de vil til enhver tid ha personale rundt seg som er god med risiko og enheten vil ha tett dialog med landets beste fagmiljø på dette området».

Har landets beste fagmiljø innen psykiatri og rettspsykiatri kompetanse på ernæringspsykiatri?

Dette har vi spurt om i flere år. Hadde omsorgsdømte fått en utredning om individuelt tilpasset kosthold og ernæringspsykiatri på et tidligere tidspunkt, kunne mange og deres pårørende blitt hjulpet til en bedre livssituasjon, og billigere samfunnsøkonomisk. Det er ikke for sent å utrede dem i dag.

Indikasjonene er:

  • Ubalanse i kostholdet, det gjelder alle næringsstoffene, spesielt er hjernen sårbar ved for mye omega-6 og for lite omega-3.  
  • Stoffskiftevariasjoner kan gi alvorlig psykisk utviklingshemming, se Føllings sykdom, enzymsvikt i omdannelsen av aminosyren fenylalanin, så alle nyfødte testes for dette. Men flere enzymfeil er aktuelle
  • Mage-tarm problemer er ofte oversett ved utredning, men viktig innen ernæringspsykiatri. Forskning på gut-brain (tarm-hjerne) er fagfelt i Norge.
  • Inflammasjoner kan skyldes delvis fordøyes matproteiner. Proteinrester i blod (peptider) kan trigge immunitetssystemet og derved påvirke hjernen.

Det er uforståelig at oppdatert helsepersonell innen ernæringspsykiatri får stadig flere begrensinger i sin faglige veiledning. Da går pasientene til alternative miljø, mens våre beste fagmiljø mister erfaring, kunnskap og oversikt.

Ja, kjære regjeringsutvalg: Vi i Mat & atferd deler velvillig vår dokumentasjon med dere.

Vi er medlem av og samarbeider med Nansen Neuroscience Network. Blant våre medlemmer og i vårt nettverk har vi mange medisinske fagfelt representert; fra psykolog, psykiater, psykologspesialist, spesialister i klinisk farmakologi, farmasøyter, spesialpedagoger, kliniske ernæringsfysiologer, leger, vernepleiere, psykiatere – til professorer. Men de fleste tier, de har fått «smekk på fingrene».

Akutt førstehjelp er bredspektret kosttilskudd, billig, og uten bivirkninger, dernest utredning for ernæringspsykiatri.

Er det etisk forsvarlig å avvise ernæringspsykiatri? Når kommer den første rettsaken om pasienterstatning for feilbehandling?

Referanser sendes ved henvendelse.