Det antas at ca 30 % av alle pasienter med schizofreni er glutensensitive.
Allerede på 50-tallet så forskere en sammenheng mellom cøliaki og schizofreni hos barn.
Det kommer mer og mer forskning på dette området og hvordan glutenfri diett kan være et nyttig verktøy for å lindre symptomer.
Her har vi sett på tre studier som har undersøkt om glutenfri diett kan være et nyttig verktøy ved schizofreni.
Artikkel 1 – Use of a Gluten-Free Diet in Schizophrenia: A Systematic Review
En systematisk oversikt over glutenfritt kosthold ved schizofreni.
Anastasia Levinta et al (2018)
Her har forskerne gått gjennom flere relevante studier for å se om forskning viser en positiv effekt med glutenfri diett hos personer med schizofreni. Totalt 9 studier møtte kriteriene for denne gjennomgangen:
- 1 RCT *
- 7 crossover studier**
- 1 open-label pilotstudie***
6 av studiene viste nyttige effekter av en glutenfri diett hos schizofrene. Blant annet ble generell funksjon hos personen forbedret og alvorlighetsgraden på symptomene ble redusert. 3 studier viste ingen effekt.
Alle studiene viste at glutenfri diett ble godt tolerert og kan benyttes av pasienter med schizofreni.
Studiene i denne gjennomgangen er små og gjort på ulike måter (ulike design, lengde e.l.), og forfatterne påpeker et behov for ytterligere forskning. De påpeker også et behov for mer forskning rundt biomarkører for glutensensitivitet og betennelse, slik at man lettere kan målrette glutefri diett mot de pasientene som vil ha mest nytte av dette.
- *RCT – randomisert kontrollert studie (gullstandarden innen forskning), verken forskerne eller pasientene vet hvilke behandling de får. Om de får medisinene/dietten eller placebo.
- **Crossover studie – overkrysningsstudie: pasienten prøver først en type behandling, deretter en annen. Personen blir altså sin egen kontrollperson – les mer om denne type studie>>
- ***Open-label pilotstudie – Her vet både forskerne og pasientene hva slags behandling de får. Denne type studier brukes for å sammenligne ulike behandlinger og samle videre informasjon om langtidseffekter ved behandlingen. – les mer>>
kan målrette glutefri diett mot de pasientene som vil ha mest nytte av dette.
Litt historisk interessant som nevnes
Allerede i 1953 ble det registret at blant barn med schizofreni, var det flere som hadde cøliaki.
I 1966 viste forskning at under 2.verdens krig var det færre med schizofreni der forbruket av hvete var begrenset; det er også vist at hyppigheten av schizofreni er betydelig lavere der forbruket av hvete er uvanlig /begrenset; og at vestliggjøring av kosthold gir mer schizofreni. Dette er bakgrunnene til forskning på gluten og schizofreni.
*Autoimmunitet betyr at immunitetssystemet reager feilaktig.
Artikkel 2 – Randomized controlled trial of a gluten-free diet in patients with schizophrenia positive for antigliadin antibodies (AGA IgG): a pilot feasibility study (en pilotstudie for gjennomførbarhet)
Deanna L. Kelly et al (2019)
Dette er den første dobbelblinde studien med glutenfri versus glutenholdig diett hos pasienter med schizofreni og schizoaffektiv lidelse*, som også testet positivt for AGA IgG .
Bakgrunnen for studien er at ca 1/3 av pasienter med schizofreni har høyere nivåer av AGA IgG (antigliadin antistoffer av immunogobulin type G – biomarkør for å sjekke forhøyede nivåer av antistoffer mot gluten).
Dette var en mindre pilotstudie med 16 deltakere med schizofreni som hadde forhøyede nivåer av AGA IgG, men uten cøliaki. Deltakerene var innlagt i 5 uker for studien.
Alle deltakerne mottok glutenfri diett, men ble randomisert på dobbelblind måte, slik at noen mottok en shake med 10 gram glutenmel og andre mottok en shake med 10 g rismel, uten at noen visste hvem som fikk hva. Deltakerne ble vurdert på psykiske, kognitive (erkjennelse, oppfatning og tenkning) og gastrointestinal (mage-tarm) faktorer ved start og slutt.
14 deltakere fullførte studien.
Resultatet av studien ble følgende:
- Deltakerne på glutenfri diett viste bedring på Clinical Global Impression scale (måleverktøy for å undersøke sykdommens alvorlighetsgrad)
- Bedring i oppmerksomhet hos den glutenfrie gruppen, dog ingen bedring på positive eller globale kognitive symptomer
- Robuste forbedringer i gastrointestinale effekter hos den glutenfrie gruppen
Det er behov for større studier med flere deltakere, men denne studien viser og foreslår at fjerning av gluten forbedrer psykiske og gastrointestinale symptomer hos schizofrene og ved schizoaffektiv lidelse.
Schizoaffektiv lidelse er en psykisk sykdom karakterisert ved tilbakevendende episoder med humørsvingninger og psykose. Psykose er definert som paranoia, vrangforestillinger og hallusinasjoner. Humørsvingninger er definert som perioder med klinisk depresjon, blandede episoder og maniske episoder.
Artikkel 3 – The Differences between Gluten Sensitivity, Intestinal Biomarkers and Immune Biomarkers in Patients with First-Episode and Chronic Schizophrenia
Michael Dzikowski et al (2020)
Schizofreni er en heterogen lidelse, hvor man fremdeles ikke helt kjenner årsakene bak denne lidelsen og mekanismene bak den.
En sannsynlig forklaring ved utvikling av schizofreni er lavgrads-betennelse, muligens forårsaket av prosesser i den gastrointestinale trakten relatert til glutensensitivitet.
Denne studien hadde som mål å:
- sammenligne markører for glutensensitivitet, betennelse og tarmpermeabilitet hos pasienter med symptomer for første gang og hos kronisk schizofrene kontrollert mot friske individer.
Studien hadde 162 deltakere, hvor 52 hadde symptomer for første gang, 50 hadde kroniske symptomer og 60 var friske individer.
Undersøkelsen inkluderte kliniske variabler, ernæringsvurdering og blod-serumkonsentrasjon av høysensitiv C-reactivt protein (hs-CRP)/på norsk S-MIKCRP; interleukin-6 (IL-6); løselig CD14 (sCD14); antigliadin-antistoff gruppe IgA (AGA IgA) og AGA IgG og en rekke andre blodfaktorer som vi ikke diskuterer i sammendraget.
De fant at mengde sCD14 var høyere hos kroniske schizofrene, enn hos friske, og at den er forhøyet flere år før sykdommen viser seg.
Studiens konklusjon:
- Studien indikerer forskjeller i markørene av tarm-permeabilitet, betennelser og glutensensitivitet mellom pasientgruppene og den friske gruppen.
- Immunresponsen til gluten hos schizofrene pasienter er avhengig av sykdommens fase og lengde.
- AGA IgA nivåer i de ulike gruppene: 11.54% hos førstegangsgruppen, 26% hos den kroniske gruppen, 5% hos den friske gruppen
- AGA IgG nivåer i de ulike gruppene: 30.77% hos førstegangsgruppen, 20% hos den kroniske gruppen, 10 % hos den friske gruppen
- Forbindelsen mellom betennelse, tarmrelaterte markører og glutensensitivitet var kun hos pasientgruppen og antyder mulig forstyrrelse i tarm-mikrobiota-hjerne aksen ved schizofreni.
- Det er behov for videre studier for å bekreften rollen immunrelatert betennelse, tarm-mikrobiota-hjermeaksen og glutensensitivitet har i patiofysiologien (læren om hvordan et sykt organ fungerer i motsetning til et friskt organ) ved schizofreni.
Bli medlem og få tilgang til alt innhold! Les mer om hva du får som medlem hos oss>>