Tips og tanker rundt temaet gluten- og melkefritt kosthold

(Åpen artikkel for alle)

Del 2, melkeprodukter

Gjennom flere artikler har jeg nå snakket om brød/gluten og melk/kasein.

Nå er tiden kommet for å se litt på hvilke tips og tanker det er naturlig å dele, for å kunne unngå gluten og melk – når det er viktig å unngå det.

I den forrige artikkelen snakket jeg om gluten, og i denne vil jeg snakke om melk og melkeprodukter.

---

«Melk hver dag er nødvendig for at vi skal holde oss friske og sterke» sier noen. «Melk er for kalver og ikke for mennesker», sier andre. Hvem har rett og hva er det viktig å ta hensyn til?

---

Det som i alle fall er sikkert, er at mange reagerer på melk og melkeprodukter. De aller fleste, som av ulike grunner unngår melk, er sunne og friske, mens mange har fysiske problemer og/eller psykiske problemer knyttet nettopp til melkeprodukter.

De vanligste symptomene du kan få av melk er dårlig fordøyelse, slimete avføring, harking med slim i halsen, astma, bihulebetennelse, ørebetennelse, depresjon, smerter og/eller uro i kroppen, aggresjon og konsentrasjonsproblemer.

Det kan være ulike grunner til at mange reagerer på melk, og de ulike reaksjonene og grunnene til å reagere, skrev jeg detaljert om i artikkelen «Forskjellen på melkeallergi og melkeproteinintoleranse» og i artikkelen «Mer om reaksjoner på melk – melkeproteiner, laktoseintoleranse og FODMAP».

Så det jeg skal snakke om i denne artikkelen, er tips og råd, og dele noen tanker om hvem som bør unngå melk helt og hva slags melkeprodukter som lager problemer i mindre grad enn andre.

Laktoseintoleranse

De som har laktoseintoleranse, må kutte ut all melk med laktose for bestandig for ikke å få fordøyelsesproblemer. Er du uheldig å få i deg laktose, er det en idé å ha laktase-enzymer liggende.

Det er det enzymet som mangler hos de med laktoseintoleranse. Ved å ta dette enzymet, reduserer du reaksjonene. Jeg vil ikke anbefale laktosefrie melkeprodukter fordi disse alltid er høy- eller ultrapasteuriserte – noe jeg kommer tilbake til.

Allergi

Har du en vanlig allergi, vil du som oftest være en av de som vet du reagerer – og unngår melk. Har du allergi – en IgE-reaksjon som er akutt, er det også noe som ikke går over, så de med en allergi må som oftest også unngå melk resten av livet. 

Proteinreaksjoner

Om du reagerer på proteinene i melka med en forsinket matvareallergi/proteinintoleranse, kan det hende dette er så alvorlig at du må kutte ut melk resten av livet.

Men det er også store muligheter for at melka har irritert tarmen så kraftig  – enten laktosen eller de harde melkeproteinene  –  at når du kutter melkeprodukter helt ut en periode, vil tarmen reparere seg.

Du kan da begynne å spise noen typer melkeprodukter igjen – dersom du ønsker det. De som har en proteinintoleranse og ikke har noen reaksjoner i magen, setter ofte ikke symptomene i sammenheng med melkeproteinene.

Da kan det være vanskelig å fastslå at det er melk en ikke tåler. I slike tilfeller er det en idé å undersøke om man har en IgG-reaksjon på melk. Det kan du sjekke hos legen, i tillegg kan legen sjekke om du har en vanlig allergireaksjon – IgE på melk.

Du kan også ta en proteinintoleransetest hos en naturterapeut som viser om du har en IgA- eller IgG-reaksjon på melkeproteiner.

Dette er som oftest dyre tester som sjekker reaksjon på mange ulike proteiner, men den store fordelen er at du kan få vite hvor godt du tåler ulike melkeprodukter – og om geit og sau kan være gode alternativer for deg.

Har du ikke anledning til å ta en utvidet intoleransetest hos en naturtarapeut, kan du prøve ut selv ved å kutte alle melkeproteiner en periode.

Dersom du kutter ut alle melkeprodukter en periode, vil du etter noen uker merke om du har fått bedre helse, både fysisk og psykisk – dersom melka er hovedsynderen.

Når jeg her skriver melk, så betyr det ikke bare å kutte ut den melka du eventuelt drikker, men alle melkeprodukter som oster, yoghurter, cottage cheese, fløte, rømme og smør.

Etter at du har blitt kvitt symptomene, kan du forsiktig begynne å spise noen meieriprodukter igjen dersom du synes det er vanskelig alltid å erstatte melk med melkealternativene.

Hvilke meieriprodukter det er mest hensiktsmessig å begynne med, kommer jeg tilbake til.

Reaksjon på både melkeprodukter og korn/gluten

Her har jeg lyst til å fortelle at mange som reagerer på melk, erfaringsmessig også reagerer på korn.

Om tarmen er veldig irritert og lekk, får man en tendens til å reagere på «alt». I og med at korn og melk er to av de matvarene det reageres oftest på, kan det være en idé å kutte ut både melkeprodukter og kornprodukter om du ikke kommer i mål med å kutte ut det ene.

Da får tarmen fri fra de to verste irritantene og får bedre muligheter til å bli reparert.

I slike tilfeller er en proteinintoleransetest nyttig, for da du får en god oversikt over hvilke proteiner som «plager» deg mest.

Og hva er alternativene til melkeprodukter?

Etter hvert som flere ønsker alternativer til melk, er det nå mange alternativer på markedet.

Vi har havremelk, kokosmelk, rismelk, melkefrie piskekremer, yoghurter, oster osv. Jeg anbefaler ikke soyamelk og andre soyaprodukter av samme grunn som jeg ikke anbefaler soyamel.

Soya regnes som en inflammatorisk matvare og er ofte mye sprøytet.

Økologiske soyaprodukter hver fjerde dag er et alternativ som forklart i den forrige artikkelen om gluten.

Disse melke-alternativene har også ofte mange tilsetningsstoffer, så vær obs og les innholdsfortegnelser.

Økologiske alternativer er å foretrekke da det er færre tilsetningsstoffer som er tillatt i økologiske produkter enn i de konvensjonelle – i tillegg til at de økologiske er fri fra sprøytemiddelrester.

Endringene i melka siden midten av forrige århundrede

Langt på vei er jeg enig med de som sier at melk er for kalver og ikke mennesker, og måten melka blir produsert/behandlet på, forsterker det faktum at melk ikke er bra for oss.  

Melka har harde proteiner som mennesket i utgangspunktet har vanskeligheter med å fordøye. Men samtidig har melk vært en viktig del av kostholdet vårt i hundrevis av år slik at vi har fått en viss toleranse for melk.

Mange land har også kulturer som tar vare på og behandler melka på en måte som gjør at den blir lettere fordøyelig. Yoghurter fra Hellas og noen oster fra Frankrike kan være eksempler.

Slik jeg ser det, er det i stor grad behandlingen av melka som er årsak til mange av problemene. Melka er helt annerledes enn for bare 70 år siden, og den blir behandlet så hardt at de i utgangspunktet harde proteinene, blir enda vanskeligere å spalte.

For 70 år siden ble ikke melka pasteurisert. Bønder og budeier behandlet melka skånsomt og det var fersk melk som ble drukket og brukt til produksjon av rømme, smør og ulike oster.

Men i byene ble fersk melk raskt ødelagt og man begynte å pasteurisere for å drepe uønskede mikroorganismer som enten forårsaket sykdom eller ødela melka.

Pasteurisering ble obligatorisk i 1952 her i Norge. Så vi kan altså feire 70-årsjubileum for pasteuriseringen av melk :-/.

Pasteurisering er vanligvis oppvarming til 72 grader. Høypasteurisering er opp til ca. 100 grader og enda sterkere varmebehandling (UHT), er oppvarming til 142 grader – og er i praksis en sterilisering av melka, der absolutt alle bakterier er drept og enzymene totalt uvirksomme.

Proteinene blir hardere og vanskeligere å spalte jo høyere temperaturen er. Ut i fra dette, er lavpasteuriserte melkeprodukter det som er lettest fordøyelig og de ultrapasteuriserte vanskeligst å fordøye.

Når alle enzymer og bakterier er ødelagt, må det tilsettes patenterte bakterier for at melkeproduktene skal syrne og osten fermentere.

Noen av disse bakteriene greier spalte proteinene, men de er på en annen side ikke naturlige bakterier og kan ikke bosette seg fast i tarmen. Så vi vet rett og slett ikke hvor bra de er for oss.

Men vi kan slå fast at lavpasteuriserte produkter er bedre enn UHT-pasteuriserte – og syrnede produkter med spaltede proteiner er bedre enn usyrnede.

For de som er følsomme for melk, er høypasteuriserte- og UHT-produkter ikke å anbefale til noen selv om meieriene hardnakket vil hevde det motsatte.

Som du nå kanskje forstår, er dette også grunnen til at laktosefrie meieriprodukter ikke er bra. De er alltid høy- eller ultrapasteuriserte.

Og de som har laktoseintoleranse, reagerer også veldig ofte på proteinene – om enn bare «ute i kroppen» og ikke i tarmen.

Hva slags melkeprodukter det er best å begynne med, om man skal prøve ut melkeprodukter igjen

Rørossmør og rørosrømme  er lavpasteuriserte og langtids-syrnede. Det er de to meieriproduktene jeg anbefaler å prøve ut først.

Og først smør da det har færrest proteiner og mest fett. Dette er produkter de fleste erfaringsmessig tåler etter at de har fått reparert tarmen og ikke lenger reagerer sterkt på melkeproteiner.

Tine sitt smør er høypasteurisert selv om det står at det er laget av fersk fløte på innpakningen, i tillegg ikke langtidssyrnet. Men mange tåler det smøret godt også.  Rømmen til Tine er heller ikke langtidssyrnet.

Dernest kan du prøve fløte – og da helst Røros sin som er økologisk. Kremfløte er lavpasteurisert og heller ikke homogenisert.

Det er også en prosess som endrer melkas struktur og er vanskelig for mange. Har du lyst til å lese mer inngående om melk, så er det et langt kapittel om dette i den røde boka mi «Takk for maten?».

Noen tåler fermenterte oster godt, andre ikke. Blåmuggoster og sveitesrost er det mange som tåler bedre enn andre oster.

Her må du prøve deg fram. Og når det gjelder geitoster og ost av fåremelk, er Rockefort den eneste upasteuriserte saueosten du får kjøpt i vanlige butikker i Norge.

Når det gjelder får og sau, så må du også prøve deg fram om du ikke har tatt en proteinintoleransetest som tilsier at du godt tåler geit og sau.

Av dem og en del av de mindre osteprodusentene i Norge, produserer upasteuriserte melkeprodukter som du kan få kjøpt i velassorterte butikker.

Men det er dessverre i all hovedsak i større byer, og i lokale butikker i nærheten av disse produsentene. Sjekk også Mathallen i Oslo og Bondens marked rundt om i landet.

Les på bokser og pakker, unngå UHT og tilsetningsstoffer som konserveringsmidler, farger og fortykningsmidler.

Det er et råd for både melkeproduktene og de melkeerstatningene vi har. Og sist, men ikke minst: Har du blitt bedre av å utelate melk, så tenk på at det ikke er nødvendig å begynne med store mengder igjen.

Men det å kunne spise det av og til, er for mange en stor lettelse og gjør livet langt enklere i sosiale sammenhenger – noe jeg kommer tilbake til i neste artikkel.

En avsluttende kosedrikk

• 2 deler (eks. 2 ss) gurkemeie
• 2 deler (eks. 2 ss) kakao
• 1 del (eks. 1 ss) kanel
• Litt malt pepper

I artikkelen om gluten avsluttet jeg med knekkebrød. Nå tenkte jeg å avslutte med en kosedrikk med krydder som roer tarmen og rydder opp blant mikrobene.

Dette kan du blande i et glass med lokk, så har du til noen kopper – eller bruk ts istedenfor ss og ha til en kopp.

• 1 kopp rismelk, havremelk eller uttynnet kokosmelk.

Ha pulveret i kjelen og hell i væsken. Rør mens det koker opp og smak til med honning når drikken har blitt litt avkjølt.

Litt om virkningene av en slik krydderdrikk:

Gurkemeiroten er meget betennelsesdempende, noe som er viktig om man har en inflammasjon eller irritasjon i tarmen. Den er sopphemmende og bakteriedrepende (virker på både streptokokker, stafylokokker og enterokokker som er de «kokkene» som oftest lager mest søl i tarmen) – og i tillegg er den antiviral. Det vil si at den kan bekjempe virus. Gurkemeie renser med andre ord virkelig opp i mikrobebalansen. Pepperet forsterker virkningen av gurkemeie. Mikrobene i tarmen «spiser» plantekjemikaliene og fibrene i kakao. Det fører til vekst av gode bakterier. Kanel var en gang så verdsatt at den ble regnet som en passende gave til monarker og andre makthavere. Den har blitt brukt mot dårlig fordøyelse og mye tarmgass. Honning er antimikrobielt og har blitt brukt på sår og som konservering i tidligere tider og fungerer helende på tarmslimhinna.

Kos deg 😊

---