(Åpen artikkel for alle)
I den forrige artikkelen skrev jeg om konsekvensene av lekk tarm, og skrev blant annet om peptider som kommer over i blodbanen og blir angrepet av immunsystemet – immunglobulin G (IgG).
Nå skal vi også snakke om IgE og IgA som er andre typer immunglobuliner – og de gir ulike reaksjoner i kroppen.
Melkeallergi
Det vi vanligvis kaller matvareallergi, er når noen reagerer med nysing, kløe i halsen, blemmer i munnen eller lignende etter å ha spist en matvare.
De som har en allergisk reaksjon på melk, kan i tillegg raskt få magesmerter, diaré og oppkast – eller bli plutselig tett i nesa.
Reaksjonene er akutte og derfor lette å identifisere. Det er et immunstoff kalt immunglobulin E (IgE) som forårsaker denne reaksjonen.
IgE-molekylet er laget slik at det skal kjenne igjen og binde til seg allergenet som her er melkeproteinet. Den andre enden av dette IgE-molekylet er festet til en såkalt mastcelle. Mastceller har vi i hele kroppen, men mest i slimhinnene.
Egentlig er det ting som reelt er farlige for kroppen som IgE-molekylene skal reagere på, men ved allergi kan vi si at immunsystemet overreagerer og kroppen får en reaksjon på ufarlige ting.
(De med allergi har ofte færre av de gode bifido-bakteriene – hvilket tilsier at mikrobiomet er viktig i fht allergi også).
Disse IgE-dekkede mastcellene sitter i vårt eksempel og «venter» på melkeproteiner og angriper med en gang melkeproteinene dukker opp.
Melkeproteinene fester seg til IgE-molekylene og med det samme vil mastcella reagere med å tømme ut histamin og andre kjemikalier som gjør at det oppstår kløe, blemmer osv. i slimhinnene.
Allergenet fester seg til IgE-molekylet og mastcella reagerer umiddelbart med å «sprute» ut histamin og andre kjemikalier.
Melkeproteinintoleranse
Immunglobulin G (IgG) er en annen type immuncelle som er årsaken til det vi kaller en forsinket immunreaksjon, forsinket matvareallergi. Immunsystemet reagerer på proteiner eller deler av proteinene (peptider) fra maten.
Derav begrepet proteinintoleranse.
Reaksjonen kommer etter at peptidene har kommet inn i blodbanen og kommer langsomt – og ofte lenge etter at en matvare er spist.
En reaksjon etter 12-24 timer er vanlig, men inntil 72 timer kan det ta fra en matvare er spist til symptomene melder seg.
Det er derfor vanskelig å identifisere hvilke matvarer det reageres på. Symptomene kan være trøtthet, smerter i ledd og muskler, hodepine, migrene osv.
Det trenger ikke være noen symptomer fra fordøyelsen, noe som gjør det enda vanskeligere å identifisere hvilke matvarer som er årsaken. I tillegg kan matvarene du reagerer på først gjøre at du føler velvære for så å bli dårlig dagen eller dagene etter.
Melk gir ofte slike reaksjoner.
Første gang kroppen blir utsatt for en «fiende» og immunforsvaret reagerer, dannes det immunglobuliner kalt IgG og hukommelsesceller.
Neste gang du får i deg disse peptidene, er immunforsvaret parat og angriper «fienden».
Dersom man har fått en slik reaksjon på melk, kan vi måle disse antistoffene i blodet. Dvs. at for at det skal kunne måles IgG mot proteiner fra mat i ditt blod, så må kroppen ha oppfattet disse proteinene som fiender, angrepet og dannet IgG.
Det går med andre ord ikke an å måle IgG mot en matvare om kroppen ikke har oppfattet disse konkrete proteinene som en fiende.
Disse IgG-molekylene fester seg til melkepeptidene etter at du har spist melkeprodukter, og disse samler seg i grupper – immunkomplekser.
Det er disse som sirkulerer rundt i blodet/setter seg fast i vevet og oppdages av andre celler i immunforsvaret – makrofagene.
Makrofagene har som oppgave å utslette/»spise opp» disse immuncellene slik jeg beskrev i forrige artikkel med eksempelet der disse immunkompleksene har satt seg fast i vevet.
Makrofagene vil da i realiteten «spise på eget vev» og vi kan da få en inflammasjon i det vevet. Det kan blant annet før til muskel- og leddsmerter osv.
Her ser vi melkeallergenet feste seg til IgG-molekylet og at de danner grupper – immunkomplekser
IGE og IGG – Melkeallergi og Melkeproteinintoleranse – ser vi er to helt ulike reaksjoner fra kroppen
IgE er en straksreaksjon der symptomene kommer umiddelbart mens en IgG-reaksjon kan komme etter flere timer/dager når kroppen har begynt å reagere på immunglobulinene.
For å holde disse fra hverandre, tenker jeg på IgE som en Ekspress-reaksjon – og IgG som Gradvis/langsom reaksjon.
Det er en annen viktig ulikhet også.
Ved en allergireaksjon reagerer IgE-molekylene på hele proteinet umiddelbart i slimhinnene. Man må nødvendigvis ikke ha lekk tarm for å ha en IgE-reaksjon selv om IgE-molekyler ganske raskt kan måles i blodet også.
Når det dreier seg om en IgG-reaksjon, er det en reaksjon på større eller mindre fragmenter av melkeproteinet som har kommet seg gjennom tarmslimhinna og ut i blodbanen der IgG- molekylene går til angrep.
IGA
For å lage forvirringen enda større, skal jeg også så vidt nevne IgA.
Immunglobulin A er også en viktig del av immunsystemet vårt og finnes i hele kroppen, men i spesielt høye konsentrasjoner i fordøyelsen og andre innvendige slimhinner.
IgA dannes for å beskytte slimhinnene primært, og vi skal ha en del IgA for å kunne bli beskyttet mot uønskede elementer.
Men når vi får en IgA-reaksjon på matvarer, har immunsystemet igjen overreagert på samme måte som det er en overreaksjon av immunsystemet å reagere på melk med en vanlig allergi.
Dette er også er forsinket reaksjon i forhold til allergi. En IgA-reaksjon på matvarer kan resultere i magesmerter en stund etter man har spist, gjerne 4-7 timer etter måltidet – men også dagen etter.
En IgA-reaksjon kan også være årsaken til slim i halsen, kremting, tette bihuler osv dagen etter inntak av melk når man ikke er forkjølet. Dette fordi slimhinna i luftveiene også angripes av IgA. Astmaanfall kan utløses av en IgA-reaksjon.
ULIKE REAKSJONER PÅ MELK
Da håper jeg at du kan se hva slags reaksjon du har.
Dessverre er det slik at uansett reaksjon, er det viktig å holde seg unna melk. Problemet om du «bare» har en IgG-reaksjon, så vet du ikke om det kommer av melk eller andre proteiner.
Det å forstå hva en har en IgA-reaksjon på, kan også være vanskelig.
De proteinene som er noen av «verstingene» når vi måler IgG og IgA i blodet, er melk, egg, hvete, soya og mais.
Har du laktoseintoleranse eller går du på FODMAP- dietten fordi du reagerer på melk, så har du ganske riktig ikke fått noen svar i denne artikkelen. Det er tema for neste artikkel.
OM FORFATTEREN – EVA FJELDSTAD –
Eva Fjeldstad har vært opptatt av sammenhengen mellom mat og helse i snart 40 år. Siden 2005 har hun arbeidet med fysiske og psykiske fordøyelsesrelaterte helseproblemer. Hun har skrevet to bøker om temaet: «Takk for Maten?» Og «Takk for maten!» og driver nå utstrakt kurs- og foredragsvirksomhet. Hun har også laget nettkurs om tarmhelse.
Eva Fjelsdstad har undervist terapeuter i testanalyser av forsinket matvareallergi og har forelest ved Tunsberg Medisinske Skole, Biopatutdanningen. Eva er også sosionom, har lederutdanning fra BI, og hun hadde ulike lederstillinger i Kriminalomsorgen i over 20 år før hun begynte å studere medisin og utdannet seg til homeopat.