(Åpen artikkel for alle)

I forrige artikkel skrev jeg at lekk tarm kan føre til inflammasjoner i kroppen som igjen kan føre til autoimmune sykdommer, hjerte- karproblemer og fibromyalgi blant annet – og for ikke å glemme «tåkehode» og adferdsproblemer.

Nå vil jeg legge til at lekk tarm også kan føre til blant annet hodepine og migrene, depresjon, ADHD, schizofreni og en følelse av å være forgiftet, trøtthet, utmattethet og ME, samt magesmerter og leddsmerter.

Men alt lekk tarm kan føre til, er ikke det viktigste – det viktigste her er hva det kommer av at lekk tarm kan gi disse symptomene og sykdommene.

Giftstoffer i maten

Om du har en hel tarm og et godt mikrobiom, vil det aller meste av ulike giftstoffer føres ut av tarmen med avføringen.

Men om tarmen er lekk, vil ulike giftstoffer bli tatt opp i blodbanen gjennom tarmslimhinna. Disse giftstoffene kan for eksempel være sprøytemiddelrester i maten, ulike tilsetningsstoffer som konserveringsmidler, fortykningsmidler, fargestoffer og smaksforsterkere bare for å nevne noen.

Det sier seg selv at med mye gift i maten vi spiser og med en lekk tarmslimhinne, kan denne giftbelastningen bli relativt stor og kan føre til mange av symptomene over som hodepine, utmattethet, irritasjoner, konsentrasjonsproblemer, inflammasjoner i kroppen osv.

Men nå skal det understrekes at vi også får giftstoffer i oss gjennom luft og vann, samt det vi smører på kroppen – ikke bare gjennom maten.

Men det er giftstoffene i maten som kan irritere tarmslimhinna, bidra til at den blir lekk og komme inn i blodbanen gjennom den skadede tarmslimhinna.

Giftstoffer som bakteriene lager

I tillegg til giftstoffer vi får i oss gjennom maten, så lager bakteriene giftstoffer (endoksiner) som er skadelige for oss.

De såkalte gram-negative bakteriene – der E.colibakterien er en av dem – har giftstoffer i bakterieveggen som frigjøres når bakteriene dør (LPS). Bakteriene har et kort liv, så vi får hele tiden tilsig av disse giftstoffene fra bakteriene når vi har en dysbiose.

Ved lekk tarm, går disse giftstoffene inn i blodet. Endotoksin påvirker cellene våre på ulike måter og kan blant annet få cellene til å frigjøre stoffer (cytokiner) som kan føre til diaré og betennelser, forgifte blodet og ødelegge vevet blant annet.

Ut i fra dette, er det ikke vanskelig å forstå at vi kan føle oss riktig dårlige om vi har bakterier som danner mye LPS.

Ved lekk tarm, har forskerne nå funnet ut at vi også har lekk blod/hjernebarriere.

Det vil si at LPS også kan komme inn i hjernen og lage skader og problemer som migrene, hukommelsesproblemer og gi andre symptomer som har sin årsak i inflammasjon i hjernen.

Manglende oppspalting av proteiner/proteinintoleranse

Proteinene består av aminosyrer som er de aller minste byggeklossene.

Når vi spiser proteiner, skal de egentlig spaltes opp i enkle aminosyrer før de går over i blodbanen.

Men om du har lite saltsyre i magesekken, lite produksjon av enzymer i bukspyttkjertelen og tarmen, og lite av de gode bakteriene som er med og spalter maten, da kan det skje at vi ikke greier å spalte alt til aminosyrer.

Om du ser for deg et langt perlekjede som er surret sammen til en klump, er det en god illustrasjon på et protein.

Det skal spaltes i enkle perler.

Om fordøyelsen ikke greier det, sitter vi igjen med små lenker av aminosyrer – de kalles peptider når det er mer enn 50 aminosyrer.

Over 50 aminosyrer kalles proteiner. Det er flytende overganger her, men poenget er at grupper av aminosyrer kommer over i blodbanen. Dette reagerer immunsystemet på.


La oss si at du har spist et stykke med ost der proteinene ikke spaltes ordentlig i tarmen og du får grupper med aminosyrer fra osten ut i blodbanen. Du ser det for deg – disse små partiklene som er i klumper eller kjeder og ikke flyter rundt fritt hver for seg?


Disse gruppene av aminosyrer (peptid­ene) blir oppfattet som fremmedlegemer i kroppen vår – de skal rett og slett ikke være der.

De blir oppdaget av immunforsvaret vårt, av immunglobulinene (IgG). Etter å ha spist en del, vil grupper av IgG som har angrepet peptidene fra osten strømme rundt i kroppen din.

Dess mer du spiser av disse proteinene, jo flere grupper av proteinrester vil komme ut i blodet, og øke antallet IgG.

Det neste som skjer, er at andre celler i immunforsvaret, makrofagene, finner fram til det som skal destrueres og spiser det opp.

Om disse gruppene av immunglobuliner har satt seg fast i vevet, vil makrofagene «spise på eget vev». Vi vil da få en inflammasjon i det vevet og vi ser at muskel- og leddsmerter kan være et av resultatene.

Morfinpeptider og hormonpeptider

Hormoner er små grupper av aminosyrer som kroppen lager av aminosyrene. Det som kan skje, er at en gruppe aminosyrer/peptidene fra maten kan ligne så mye på hormoner at kroppen rett og slett «tror» det er hormonet, og derfor ikke lager det.

La oss si at peptider fra osten ligner så mye på «lykkehormonet» serotonin at tarmen får beskjed av hjernen at det er nok serotonin uten at det er tilfellet.

Da vil denne personen lide av humørforstyrrelser/depresjon til dette peptidhormonet har forsvunnet fra kroppen og tarmbakteriene igjen danner serotonin.

Om du ikke spalter proteiner skikkelig, kan det danne seg peptider som ligner morfin og fungerer som morfin i kroppen.

Personen blir rett og slett «ruset» og får abstinenser når disse morfinpeptidene forlater kroppen.

Dette kan blant annet føre til humørsvingninger og adferdsproblemer.

Melk er et av de næringsmidlene som kan danne morfinpeptider. Og for å hindre ubehag i denne avgiftningen, må vi tilføre nye melkeproteiner slik rusmisbrukere må tilføre nye opiater. 

Har du hørt om de som bare MÅ ha melk? Melk er som sagt et av de næringsmidlene som danner morfinpeptider. Så når Tine har i sin melkereklame: «Må ha det, bare MÅ ha det», så vet de kanskje ikke hvor nært det er sannheten?

Du MÅ bare ha det fordi du får abstinenser uten.

«Blokkeringer» i hjernen  

Mellomrommet mellom nervecellene i hjernen kalles synapsespalten.

Det som forskningen har vist, er at enkelte grupper av morfinpeptider kan blokkere synapsespalten mellom nervecellene i hjernen.

Vanligvis når vi tar imot et signal, reagerer systemet vårt og vi får en reaksjon. Signalet blir sendt fra den ene nervecella til den neste til det når dit det skal.

Men dersom signalene blir stoppet fordi synapsespalten er blokkert av morfinpetider, da vil ikke signalene komme fram dit de skal.

Det kan ha mange ulike følger. Det kan føre til blant annet aggresjon, konsentrasjonsproblemer, generell uro, depresjoner og autistiske tilstander.

Ulike måter å måle proteinrester i kroppen

Overlege Karl Ludvig Reichelt som er en av hovedårsakene til at Mat og Atferd i det hele tatt eksisterer, forsket mye på sammenhengen mellom psykisk sykdom og morfinpeptider.

Det er i all hovedsak melk og gluten han har forsket på. Han har målt rester av proteiner i urinen hos dem det gjelder, og fastslått at om du har proteinrester i urinen, så må det komme fra det du spiser som ikke er spaltet helt ned til aminosyrer.

Karl Reichelt har deltatt i forskning som viser avvikende mengder peptider i urinen til personer med autisme, Retts syndrom, depresjon, ADHD og schizofreni blant annet. Han har gjennom sitt arbeid hjulpet tusenvis av mennesker.

Det er også vanlig å måle IgG og andre immunglobuliner i blod «med et stikk i fingeren». Disse testene kan måle reaksjoner på langt flere proteiner enn melk og hvete, noe som kan være en fordel i mange sammenhenger.

Uansett testmetode, så er det viktig å gjøre det vi kan for å ha en hel tarmslimhinne slik at disse peptidene kan hindres i størst mulig grad i å komme ut i blodet.

Om du måler det i blodet eller i urinen, så har det uansett kommet seg fra tarmen og inn i blodet.  Så konklusjonen blir igjen at vi må gjøre det vi kan for å ha et best mulig mikrobiom og gjøre det vi kan for å ha hel tarmslimhinne.

OM FORFATTEREN – EVA FJELDSTAD –

Eva Fjeldstad har vært opptatt av sammenhengen mellom mat og helse i snart 40 år. Siden 2005 har hun arbeidet med fysiske og psykiske fordøyelsesrelaterte helseproblemer. Hun har skrevet to bøker om temaet: «Takk for Maten?» Og «Takk for maten!» og driver nå utstrakt kurs- og foredragsvirksomhet. Hun har også laget nettkurs om tarmhelse.
Eva  Fjelsdstad har undervist terapeuter i testanalyser av forsinket matvareallergi og har forelest ved Tunsberg Medisinske Skole, Biopatutdanningen. Eva er også sosionom, har lederutdanning fra BI, og hun hadde ulike lederstillinger i Kriminalomsorgen i over 20 år før hun begynte å studere medisin og utdannet seg til homeopat.