Sendt inn til Helsedirektoratet 19. mai 2024

Ved gjennomlesing av forslaget til de nye kostholdsrådene, finner vi mange ting å gripe fatt i.

Alt kan dessverre ikke kommenteres, og da vi er en Pasientorgaisasjon for de som sliter med ulike problemstillinger knyttet til den psykiske helsen, er det dette vi i stor grad vil uttale oss om.

Vi vil i hovedsak konsentrere oss om hvordan tilsettingsstoffer, grad av prosessering, fett og fettstoffene kan påvirke vår psykiske helse.

Innledningsvis vil vi komme med en generell betraktning: Ca 1/3 av den norke befolkningen har mer eller mindre kroniske problemer med mage/tarm. Norge er et av de landene der psykiske diagnoser utgjør en stor andel av sykemeldinger og uføretrygd.

Det er allment kjent at tilfeller av ADHD og autisme hos barn samt generell uro og konsentrasjonsproblemer stadig øker.

Vi er på verdenstoppen når det gjelder flere kreftsykdommer – blant annet tarmkreft (både tykktarms- og endetarmskreft), prostatakreft, testikkel- kreft og hudkreft, samt at brystkrefttilfellene stadig er økende.

Så kan vi også nevne andre av våre alvorlige sykdommer som allergi, astma, fedme, diabetes, beinskjørhet, hoftebrudd, fibromyalgi og kronisk smertediagnose. Vi har økende forekomst av Alzheimer og av andre psykiske lidelser i befolkningen.

Vi har alle hørt utsagn som «Din mat er din medisin» og «Reparerer du tarmen til et menneske, helbreder du personen». Vi opplever at det er viktig å ha dette i tankene når vi snakker om kostråd til befolkningen.

Alle vestlige land har stor grad av de omtalte sykdommene. Men nordmenn er de som topper statistikken på de fleste av dem. Er ikke det litt merkelig? Og hvorfor har verdens rikeste land noen av verdens sykeste innbyggere?

Med dette som utgangspunkt, synes vi det er betimelig å spørre om «Kostråd for befolkningen» oppfyller målsettingen om «å bidra til å fremme folkehelsen og forebygge utviklingen av kroniske sykdommer».

Vi ønsker å påpeke at det finnes mye forskning som kommer til helt andre konklusjoner enn det kostrådene bygger på – og har hatt som grunnlag i en årrekke.

Det kan synes som om forskningen som ikke samsvarer med HD sine kilder, ikke har blitt vurdert i tilstrekkelig grad i utarbeidelsen av kostholdsrådene til befolkningen.

Det er blant annet noe av denne forskningen fra langt tilbake i tid vi velger å fokusere på her – for også å vise at det lenge har vært ulike meninger om hva vi bør spise og ikke spise for å oppnå god helse.

Pasientforeningen Mat & Atferd har utgangspunkt i blant annet overlege Karl Ludvig Reichelt ved Rikshospitalet sin forskning. Han forsket mye på sammenhengen mellom psykisk sykdom og peptider fra gluten og kasein i maten i over 40 år før han døde i 2016. Han var meget anerkjent i utlandet, og var også nominert til Nobelprisen i medisin.

Hans forskning var lite kjent i Norge på tross av dette og selv om han hjalp tusenvis av barn og unge med ulike atferdsproblemer. Karl Reichelt deltok i forskning som viser avvikende mengder peptider i urinen til personer med autisme, Retts syndrom, depresjon, ADHD og schizofreni blant annet.

Det er utallige dokumenter om dette helt tilbake fra 70-tallet. I tillegg til Reichelts forskning, er det flere som har fokusert på allergi i forhold til mentale lidelser. Og det helt tilbake til 1940-tallet.

Nå vet vi at peptider fra mange ulike proteiner  kan finnes i blodet og lage problemer, ikke bare peptider fra kasein og gluten.

Å ha peptider i urinen, innebærer at du har en tarm som slipper disse peptidene gjennom tarmveggen og ut i blodet og resulterer forsinket matvareallergi/proteinintoleranse. Når vi tar IgG-tester fra blodet, er det mange matvarer som sjekkes.

Selv om vi ikke kan si konkret hvilke matvarer som fører til hvilke symptom, så får vi en oversikt over hvilke matvarer som kan gi de ulike symptomer og plager.

Fra «Lærebok i psykiatri, 2018» med hovedforfatter professor Dr.med. Ulrik Malt: «Vi vil anbefaler at man som et minimum tar en del enkle blodprøver av alle pasienter som utredes for psykiske lidelser»

Han mener at disse blodprøvene bør tas:

  • Ved matallergi/intoleranse kan det påvises antistoffer mot enkelte matproteiner.
  • Ved immunologiske reaksjoner kan det påvises ubalanse mellom markører.
  • Ved blodprøver kan det påvises mangel av næringsstoffer som folat, vit B12, vit D – som på linje med alle næringsstoffer er viktige for hjernens funksjon.
  • Ved blod- og urinprøver kan det påvises ubalanse i stoffskifte, som for mye homocystein, som også har betydning for hjernens funksjon.

Vi har kjennskap til at noen medisinske laboratorier tilbyr aktuelle analyser selv om dette ikke er allment kjent og brukt blant norske leger.

Joseph Egger, en tysk lege, var en av pionerene når det dreide seg om å studere koblingen av mental helse og forsinkede matvareallergier. Han utførte en dobbeltblindet, placebokontrollert studie der 30 pasienter med angst, depresjon og problemer med konsentrasjon og aggresjon deltok.

Etter å ha funnet ut hvilke matvarer de reagerte på, fikk pasientene enten kun mat de ikke reagerte på, eller mat med små mengder av det de hadde en IgG-reaksjon i forhold til. Det var bare mat som de reagerte på som var i stand til å skape alvorlige reaksjoner som depresjon, nervøsitet og uprovosert sinne. Matvarene som skapte mest problemer var hvete, melk, sukker og egg. 

Lekk tarm og sammenhengen med sprøytemidler, prosessering og tilsettingstoffer:

Å ha peptider i urinen, innebærer en tarm som slipper disse peptidene gjennom tarmveggen og ut i blodet, såkalt permeabel tarm eller LGS – lekk tarm som det kalles på folkemunne.

Maten inneholder sprøytemidler som irriterer og skader tarmen (blant annet glyfosat). Mesteparten av maten vi spiser i dag er også tilsatt ulike tilsettingsstoffer der flere av dem er tilsatt nettopp for å drepe bakterier.

De kan også gjøre livet vanskelig for tarmbakteriene som vi er avhengig av for å ha en god tarmhelse – og derved god fysisk og psykisk helse. Dette at mennesker med ulike sykdommer har færre bakteriestammer/gener enn friske mennesker, er så allment kjent at det egentlig ikke er nødvendig å nevne.

I tillegg til at disse stoffene skader bakterier, irriterer de også tarmslimhinna direkte og øker forekomst av lekk tarm – eksempelvis smaksforsterkere og en del emulgatorer og fortykningsmidler.

Prosessert og særlig ultraprosessert mat er nesten uten unntak tilsatt slike stoffer, og den er i tillegg behandlet så hardt at proteinene er vanskelige å spalte – hvilket øker forekomsten av ulike peptider i blodet.

WHO skriver i rapporten Endocrine Disrupting  Chemicals  –  2012  at  det  kan være en sammenheng mellom bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler og flere typer kreft, ADHD blant barn, og dårlig sædkvalitet. De vektlegger også kombinasjonseffekter av ulike hormonhermende stoffer.

Danmarks Tekniske Universitet påviste i 2011 at en blanding av fem vanlige antisoppmidler ga hormonforstyrrende effekter blant gravide rotter. Ingen av stoffene viste skadelige virkninger når de ble gitt hver for seg. De restene av sprøytemidler som ble funnet av Bioforsk og Mattilsynet i 2013 var i all hovedsak ulike antisoppmidler.

Les hele dokumentet (pdf, 9 sider) her>>

Tema som er tatt opp:

  • Kostholdsrådene mangler fokusering på økologisk og ultraprosessert mat
  • Fargestoff og konserveringsmidlene.
  • Fett og fettsyrer
  • Overvekt og meieriprodukter
  • Fettkrig?
  • Viktigheten av fettsyrebalansen
  • Fettsyrene og hjernen
  • Hjernens fettsyreparadoks
  • Fosteret og fettsyrebalansen
  • Psykiske problemer i alle aldersgrupper
  • Fettsyrer og Alzheimer
  • Er det nok Omega-3 i fisk?
  • Vår anbefaling