En oppsummering skrevet av ernæringsfysiolog emerita Merete Askim

Dr Alex Richardson[1] ga en forelesning om «Smartere mat gir smartere barn», med vekt på ernæring for barn med ADHD. Det ble holdt 15.november 2022 på hjemmesiden til «Food for the Brain», i London[2].

Hennes viktigste punkter er disse:

  • Ernæring er vitkig for hjernen og kroppen, intet kan erstatte næringstoffene
  • Moderne vestlig mat er gjerne «Ultra-prosessert», det kan gi dårlig mental og fysisk helse.
  • Gode kliniske forsøk har vist at ADHD-symptomer kan reduseres med noen ernærings- og kostendringer, inkludert omega-3 (EPA/DHA) og/eller multivitamin & mineraltilskudd.
  • Mat er viktigst, foreldre trenger troverdig informasjon og profesjonell hjelp til:
    • SPIS EKTE MAT, så langt det er mulig
    • Tilskudd hvis det kreves for å avhjelpe mangel / individuelle ernæringsbehov.

Først litt generelt om ADHD

Hun anslår at 15-20% av barn med ADHD har også dysleksi (leseproblemer), dyspraksi (motoriske problemer) og autisme.

Det er mange tilstander som kan gi tilvarende symptomer som ADHD, hun nevner blant annet hormonelle- og stoffskifteforstyrrelser, infeksjoner, neurologiske forstyrrelser. Derfor er det viktig med en god utredning før diagnose settes.

Det er også en rekke mentale tilstander som kan følge ADHD som depresjon, schizofreni spiseforstyrrelser, bipolar lidelse med flere.

Det er en sammenheng mellom Tarm-hjerne-immunitetssystem. Så feil tarmflora kan gi effekt på hjernen – og immunitetsforstyrrelser.

Miljøfaktorer påvirker hvilke gener som skal leses / brukes (epigenetikk), og her er kosten / miljøet i tarmen viktig.

Det er ingen medisinske tester som påviser ADHD, det er sum av flere psykologiske vurderinger.

  • Humør, atferd og læringsproblemer kan påvirkes av kosten
  • Ujevnt blodsukker er uheldig, unngå lettfordøyelige karbohydrater og søte matvarer.
  • Hun er meget opptatt av fettsyre-balansen, at det skal være rikelig med w-3 og lite w-6. Det er for mye av w-6 i kosten i dag, og for lite av w-3.  Ultraprosessert mat feil balanse.

Kilder til w-3 (EPA og DHA) er fet fisk og animalsk fett. Det finnes litt i vegetabilske oljer, men de har langt mer w-6. Vi har liten evne til å omdanne korte plante w-3 til de lange i kroppen, noen kan ha feil i det enzymsystemet.

Har vi først den lange EPA i kroppen, kan den forlenges til DHA, men ikke godt nok hos alle. Så mange trenger spesifikt DHA. Begge fettsyrene er «byggestener» for viktige biokjemiske komponenter – også innen immunitet.

Hennes forskning viser at DHA er spesielt viktig i hjernen, og EPA i synsoppfattelsen.

Det er viktig at gravide har tilstrekkelig w-3 i kosten for utviklingen av fostrets hjerne.

Forsøk med skolebarn

Hun gjorde et forsøk med skolebarn i London, ingen av dem hadde psykiske problemer. De fikk 0,6 g DHA/dag i 16 uker.
Det ga bedre lesing, hukommelse, oppmerksomhet og konsentrasjonsevne – sammenlignet med dem som fikk placebo («juksepiller» uten DHA) ref (DOLAB I)[3]. Men neste forsøk (DOLABII)[4] viste mindre forskjeller.

Unge kriminelle

Hun ga w-3 til 231 unge kriminelle, fengslet i Storbritannia. De som fikk det, hadde betydelig redusert aggressiv og antisosial atferd. Voldsatferd var redusert med 37%. Det er mer informasjon hos Food and Behaviour Research (fabresearch hjemmeside)[5]. Mer spesifikt her om fengsler[6].

Tips om EPA og DHA

Alle bør ta minst 0.5 g EPA + DHA.
Ved depresjon: 1-2 g EPA der forholdet EPA/DHA > 2:1 (dobbelt så mye EPA som DHA).
Inntak i vesten er ca 0,15 g w-3.

Det er langt bedre å ha to fiskemåltider/uke, enn kosttilskudd. Fisk har også andre næringsstoffer.

Næringsstoffer

Jenter i tenårene har ofte et dårlig kosthold, ofte under «nedre grense» for inntak.

Hun er oppmerksom på at det er individuelle behov for næringsstoffer. Her nevner hun i praksis alle næringsstoffene, og at noen av dem er mest tilgjengelig fra animalske kilder som B12, w-3, jod, sink, retinol (aktivt vitamin A), vitamin D3, K2, magnesium og cholin.

B12 – det er en klar sammenheng mellom B12-status og psykiatriske symptomer.

En blodprøve gir ikke riktig vitamin B12-status, og en rekke medisiner er uheldige for B12.

Mange unge tar i dag lyst-gass N2O som hemmer effekten av B12.

Sink – forbausende mange har lave sinkinntak, også under det som settes som «nedre grense».

OBS tenårings-jenter. Sinkmangel har sammenheng med ADHD, anti-sosial atferd, anoreksi, depresjon og schizofreni. 

Jern – For lite jern tidlig i oppveksten kan gi varig hjerneskade.

Hos unge kan det gir fatigue, depresjon, muskel-koordineringsproblemer og ADHD.

Vit D – Nå vet man at vitamin D er viktig for hele kroppen, ikke minst nervesystemet, og ADHD, depresjon, schizofreni og demens.

Det er viktig at mor har nok vitamin D i svangerskapet, lite ser ut til å gi risiko for ADHD, autisme, dyspraksia og schizofreni.

Magnesium

Det kreves mer forskning, det er sett bedring for ADHD.  

Anti-næringsstoffer og toksiner

Mange planter inneholder anti-næringsstoffer, det er et stoff planter lager for å unngå å bli spist. De fleste mister sin effekt ved oppvarming, og vår lever er effektiv i avgiftning.
Det er stadig mer forurensninger i miljøet, og dårlig ernæring gjør kroppen i mindre stand til å avgifte dem.

Matallergier / intoleranser

Det er meget vanskelig å oppdage dem, hvis de ikke utløser antistoffer i klasse IgE. Men hvis det spises uvanlig mye av en matvarer, kan «avhengigheten» være en maskert matallergi- intoleranse. 

Her er melkeprodukter, gluten, nøtter, mais, soya…  aktuelt.

Det kan også være for lite fordøyelsesenzymer, feil tarmflora (dysbiose) eller lite magesyre.

Det kan også være at lekk tarm gjør at noen av matens proteiner ikke er godt nok fordøyd, de kommer inn i blodet og trigger immunitetssystemet.

Det er meget vanskelig å påvise en matvareallergi / intoleranse som ikke skyldes IgE. Det krever utredning hos spesialist. Det eneste man kan utelate selv uten uheldig effekt, er ultraprosessert mat.

Forskning

Et forsøk med 93 barn med ADHD, uten medisinering, fikk multivitamin- og multimineral tilskudd i 8 uker, en kontrollgruppe fikk placebo. Det ble bedring hos 54% av barn som fikk tilskudd, mot 18% i kontrollgruppen. Dette er beskrevet i boken: The Better Brain 2021, Julia Rucklidge, Bonnie Kaplan.

Samspill B-vitaminer og hjernen

Ved Oxfords universitetet har de forsket på eldre (70år+) gitt dem vitamin B6, B12 og folat i 2 år, mens en annen gruppe fikk placebo (juks). Det ble mindre innskrumping av hjernen (hjerne atrofi), og bedre kognitiv evne for dem som hadde god w-3-status før forsøket startet. Tilskuddet ga ingen effekt hos dem med lavt w-3 -nivå. 

[1] Hun er forsker innen ernæring, neurovitenskap, psykiatri…. Ved Universitetet i Oxford ADHD. Hun er egentlig utdannet

lærer, og har etter hvert blitt interessert i ADHD og ernæring og blitt senior forsker. Hun er med i Fabresearch.org

[2] https://www.fabresearch.org/viewItem.php?id=15524

[3] DOLAB I: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3435388/

[4] DOLAB II; https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29462158/ 

[5] https://www.fabresearch.org/viewItem.php

[6] Gå til fabresearch.org og sett prisoners i søkefeltet. https://www.fabresearch.org/viewItem.php?id=15280&cbNews=on&cbEvents=on&cbBooks=on&cbHandouts=on&cbFactsheets=on&cbWebsites=on&cbResearch=on&start=&finish=&searchText=prisoners