(Åpen artikkel for alle)

Lekk tarm» eller «Leaky Gut Syndrome» – LGS – er et begrep som har vært kjent innen den alternative behandlingen i mange år. Første gang jeg så det nevnt i den konvensjonelle medisinen var i 2006 – men først fra 2015 har det langsomt blitt et stadig mer kjent begrep innen tradisjonell medisin.

Eller permeabel tarm som legene også kaller det.

Jeg husker jeg tok det opp med min lege i 2016 og han mente at jeg var på fullstendig villspor da tarmen ikke lakk fordi den skal være beskyttelsen mot at vi får uønskede stoffer inn i kroppen fra tarmen vår.

Der hadde han for så vidt rett – for tarmslimhinna bør bare slippe gjennom de stoffene som skal gjennom tarmveggen og over i blodbanen.

Hva er så egentlig lekk tarm?

Når du har lekk tarm, har du enkelt og greit en tarm som slipper gjennom stoffer vi ikke bør ha i blodet/kroppen – og det kan føre til mange ulike problemer.

Lekk tarm kan føre til fedme, inflammasjoner i kroppen som igjen kan føre til autoimmune sykdommer, hjerte- karproblemer og fibromyalgi blant annet – og for ikke å glemme «tåkehode» og adferdsproblemer.

En frisk tarm består av ett tynt lag med celler – enterocytter  – som er knyttet sammen med det som kalles «Thight junction».

Du ser på denne tegningen cellene som sitter tett sammen med tarmtottene øverst. Over tarmtottene ser du tarminnholdet og på undersiden av cellene ser du blodåren som går helt inntil tarmcellene.

Øverst mellom cellene ser du forbindelsene mellom cellene – det er de såkalt «Thight junctions – tette sammenbindinger».

Når tarmen er hel, blir maten som er spaltet ned til de minste partikler og andre stoffer i maten, tatt opp av tarmtottene og sendt inn i cellen.

Så skal cellen «godkjenne» dette som har kommet inn og sende det videre gjennom cella og ut i blodbanene. Det som ikke blir «godkjent», blir sendt tilbake til tarmen og ut med avføringen.

Men så skjer det at cellene blir ødelagt og det blir en lekkasje. Tarmcellene fornyer seg meget raskt i en frisk tarm, så dette er også en helt naturlig prosess.

Men om cellene stadig blir ødelagt og ikke får sjans til å reparere seg av ulike grunner, vil det bli lekkasje.

En annen viktig årsak til lekkasje er når disse tight junctions løses opp og det blir lekkasjer mellom cellene.

Her ser du at det som holder cellene sammen, har løst seg opp og partikler fra tarmen – både ferdigfordøyde og ufordøyde, samt giftstoffer og andre ting som skulle blitt fjernet fra kroppen, får fri adgang til blodbanen.

Hva kan lekk tarm komme av?

  • Dysbiose som er et annet ord for ubalanse i tarmfloraen, er en viktig årsak til lekk tarm.

    De gode bakteriene danner et beskyttende slimlag i tarmen mens de dårlige bakteriene har den egenskapen at de kan sette seg fast i tarmslimhinna, irritere den og gjøre den lekk. Jeg har i en tidligere artikkel fortalt hva du kan gjøre for å optimalisere mikrobiomet ditt.
  • Tilsettingsstoffene i maten er også viktige årsaker til irritert tarmslimhinne – og derved lekk tarm – og de er også store bidragsytere til dysbiose.

    I de siste årene har det kommet stadig flere studier som viser at ultraprosessert mat, som ofte inneholder emulgatorer og konsistensmidler, irriterer tarmen og bakteriene.

    I 2015 kom det en fransk undersøkelse som viste at E466 (karboksymetylcellulose) gjorde livet vanskelig for gode bakterier og irriterte tarmslimhinna.

    Dette ble omtalt i dokumentaren «Gull i tarmen» som ble vist på NRK. Du finner E466 i is, andre desserter, sauser, drikkevarer og bakevarer for eksempel. Det framstilles av cellulose og har generelt blitt ansett som trygt fordi det i liten grad trenger inn i kroppen.

    Nå viser ny forskning (se f.eks. Forskning.no fra 26.11.2021) at de som spiser dette, kan få forandringer i sammensetning av tarmbakterier og tegn til bakterievekst i slimbarrieren i tarmveggen – noe som er et karakteristisk trekk ved betennelse i tarmen.

    Og en tarmvegg med betennelse, er en lekk tarm. Mye av det samme gjelder emulgeringsmiddelet Polysorbat 80 – E433 som også finnes i mye ultraprosessert mat.

    Smaksforsterkere, og særlig MSG som finnes i Aromat, Gastromat, og i gjærekstrakter kan også irritere tarmslimhinna hos mange mennesker. Vi har også de antimikrobielle konserveringsmidlene (E-nummer i 200-serien).

    Det ligger i ordet at de er anti – mot – bakteriene. Vi skal heller ikke glemme de andre kjemikaliene vi får i oss som kan irritere og skade tarmen og bakteriene – som miljøgifter og stoffer i eksempelvis tannpasta – for å nevne noe.
  • En annen viktig årsak til lekk tarm, er gluten.

    Dr. Alessio Fasano er en kjent forsker som allerede i 2006 viste at gliadinet i gluten binder seg til cellene i tarmslimhinna, irriterer og lager skade.

    Når gliadinet i glutenet har festet seg, utsondrer tarmcellene et protein, Zonulin, som løser opp bindingene – «tight junctions»- mellom tarmcellene. Gluten blir således en kraftig bidragsyter til lekk tarm. Dette gjelder alle og ikke bare dem som har anlegg for å få cøliaki.

    Hveten har utviklet seg negativt siden 60-tallet. Da fikk Borlaug Fredsprisen for «Den grønne revolusjon». Han endret da hveten fra å være tokorn til firekorn blant annet, samt at glutenet etter all sannsynlighet endret seg allerede da.

    Etter det har det stadig blitt krysset fram hvete som skal gi bedre bakekvalitet – det vil si et hardt gluten med stadig større andel av gliadin i glutenet. Det er gluten som gjør at bakverket blir seigt, sprøtt og luftig – og jo mer gluten, dess kortere hevetid er nødvendig.

    Derfor er omtrent alt brød tilsatt ekstra gluten. Les innholdsfortegnelser, så ser du det.

Min erfaring er et de som reagerer på gluten, begynner med å reagere på hvete – og etter hvert på alle typer gluten. Men det kan se ut som at de som så vidt reagerer, slutter å reagere om de unngår hvetegluten.

De fleste tåler surdeigsgjæret brød av eldre kornsorter som ikke har blitt manipulert med for å bedre bakekvaliteten.

De viktigste årsakene til lekk tarm kan vi oppsummere slik: Det handler om dysbiose – et ubalansert mikriobiom. Med stort innslag av de dårlige bakteriene som kan feste seg i tarmslimhinna og skade den, produserer de også stoffer som irriterer tarmslimhinna.

Videre dreier det seg om tilsetningsstoffer i maten som irriterer tarmslimhinna og endrer bakteriesammensetningen i tarmen i større eller mindre grad hos ulike mennesker. Det handler også om andre typer giftstoffer vi får i oss – og sist, men ikke minst – om gluten.

– https://forskning.no/mat-og-helse-tarm/tilsetningsstoff-endret-tarmfloraen-hos-mennesker/1941696 

– Gliadin, zonulin and gut permeability: Effects on celiac and non-celiac intestinal mucosa and intestinal cell lines ALESSIO FASANO Scandinavian Journal of Gastroenterology, 2006; 41: 408/419

OM FORFATTEREN – Eva Fjeldstad – 

Eva Fjeldstad har vært opptatt av sammenhengen mellom mat og helse i snart 40 år. Siden 2005 har hun arbeidet med fysiske og psykiske fordøyelsesrelaterte helseproblemer. Hun har skrevet to bøker om temaet: «Takk for Maten?» Og «Takk for maten!» og driver nå utstrakt kurs- og foredragsvirksomhet. Hun har også laget nettkurs om tarmhelse.
Eva  Fjelsdstad har undervist terapeuter i testanalyser av forsinket matvareallergi og har forelest ved Tunsberg Medisinske Skole, Biopatutdanningen. Eva er også sosionom, har lederutdanning fra BI, og hun hadde ulike lederstillinger i Kriminalomsorgen i over 20 år før hun begynte å studere medisin og utdannet seg til homeopat.