Etter mange vonde opplevelser med helseutfordringer greide ikke Cathrine Berge å jobbe lenger, og endte på NAV i 8 år. Hun har i dag eget firma og tatt utdannelse innen ernæring. I dette intervjuet deler hun sin egen vei til god helse, tips og råd, samt deler sine tanker om statlig ernæringspolitikk, legestanden og psykiatrien.

Tekst: Julie From
Foto: Ellen Johanne Jarl, Cathrine Berge

Møt Cathrine Berge, en 53 år gammel gift kvinne med to voksne barn på 26 og 27 år. Hun har også to fosterbarn på 17 og 20 år. En aktiv person som elsker marka og fjellet. Hennes helsehistorie som hun kaller «En lang lidelse» har hun skrevet om på organisasjonen Calunas nettsider, og inkluderer symptomer og sykdommer som konsentrasjonsvansker, smerter i nakke og rygg, hetetokter, hodepine, søvnproblemer, bihulebetennelser, prolaps i rygg og nakke, og seks operasjoner i føttene (https://caluna.no/helsereiser/en-lang-lidelse/).

Da Cathrine var syk.

-Når skjønte du at en totalendring av kostholdet var nødvendig, og den riktige veien å behandle dine plager på?

Min introduksjon til hvilken betydning mat har for vår helse kom da jeg ble tipset om at proteiner i mat kunne være problematiske for mange. Jeg søkte da opp npif.no som deres organisasjon het den gangen. Her kjente jeg meg igjen i mange av historiene som kom frem på siden. Dette ble starten på min reise. Jeg anbefaler derfor alle med helseproblemer å melde seg inn i Mat & Atferd for få innsikt og forståelse om dette feltet.

Grunnet mine helseutfordringer søkte jeg mye på nett over en ganske lang tid. Bare en setning som «spiste seg frisk» på Google viste at mange før meg har hatt god effekt av å legge om kostholdet til mer naturlig, ren og bærekraftig mat. Etter hvert fikk jeg stadig mer forståelse av at koblingen mellom tarm og hjerne hang sammen. Forskning viser at 90% av signalstoffene går fra tarm til hjerne og 10% fra hjerne til tarm. Slik jeg ser det, sier det seg jo selv at det da er både viktig og riktig å være bevisst på å nære de gode bakteriene i tarmen for å oppnå best mulig fysisk og psykisk helse.

I den senere tid har hun studert ernæring og blitt kostholdsveileder ved Tunsberg Medisinske skole, tatt etterutdanning i SIBO (spesialisering) og matintoleranse, gentesting og etablert Magnolia Consulting AS, der hun praktiserer som kostholdsveileder.

Etter at hun la om kostholdet merket hun store forandringer, og beskriver:

-Jeg fikk mer energi og stivheten i kroppen om morgenen ble borte. Intens kløe på legger og «likfingre» forsvant. Jeg fikk likfingre på sommeren selv i 20 varmegrader. Forkjølelsene som jeg fikk fire ganger pr år inkludert stadig bihulebetennelser ble borte. Jeg kan ikke huske sist jeg var forkjølet eller hadde influensa. Bihulebetennelse som jeg fikk nesten hvert år er også historie. Listen er lang over helse utfordringer som ble borte. Jeg har ikke merket forskjell på hodet, da jeg kun har hatt fysiske helseproblemer, men innad i familien har vi erfart at også psykiske lidelser henger sammen med mat man ikke tåler.

I Norge er det en statlig helsepolitikk som oppfordrer oss til å spise brød og drikke melk hver dag. Jeg spør Cathrine om hun har noen meninger om dette.

– Det vil få store samfunnsøkonomiske konsekvenser dersom myndighetene går ut og sier at vi må redusere på inntak av korn og melk. Når vi i dag vet at så mange får bedre helse bare ved å kutte ut enkelte matvarer, er det kanskje lurt å tenke over at melk og brød også kan være problematisk for mange.

-Hva er den største utfordringen, etter din mening, med helsevesenet i dag for folk med matintoleranser, som for eksempel cøliaki, kasein og melkeprotein?

At det er for mye fokus på symptombehandling og medisinering, samt fravær av årsaksrettet behandling. Medisiner er av og til nødvendig, men ofte kan kostomlegging være nok. Jeg opplever også at det er for lite fokus på nyere forskning og om sammenhengen mellom tarmen og hjernen. Min erfaring er at det i de fleste tilfeller blir foreskrevet medisiner, noe som i mange tilfeller kunne vært unngått dersom man for eksempel hadde endret til et sunnere kosthold og livsstil. Et eksempel på dette er at min mann og vårt fosterbarn kunne slutte med medisiner etter endret kosthold.

-Hva tenker du om at avdeling for gastroskopi på Ullevål sykehus, har en bunke brosjyrer hos ernæringsfysiologen på Semper-produkter, som bare er raske karbohydrater?

Jeg tenker at det er nesten så galt som det kan bli, og jeg stiller spørsmål om det er økonomiske interesser som står bak. Uansett helsetilstand har vi alle det helsemessig bedre ved å sørge for et stabilt blodsukker og ved å redusere inntaket av raske karbohydrater og prosessert mat. For mye raske karbohydrater og prosessert mat kan føre til ustabilt blodsukker. Da er ofte den vonde sirkelen i gang, da det kan føre til lav magesyreproduksjon, hormonubalanse, og fysiske og psykiske lidelser kan oppstå.

-Og at Cøliakiforeningen er sponset av Grandiosa og glutenfrie melprodusenter?

Da tenker jeg at det kan handle om økonomi og at Cøliakiforeningen blir sponset av matindustrien.

Psykiatrien

-Har du noen meninger om psykiatrien i dag? Hva tenker du er riktig vei å gå, med så mange mennesker i Norge som får foreskrevet mye antidepressive og andre medisiner (Reseptregisteret)?

Min erfaring er at psykiatrien i stor grad er opptatt av å stille diagnoser for så å medisinere. Jeg tenker at det er på tide å tenke nytt også der, da ny banebrytende forskning viser at fiber og nyttige bakterier i mat kan forebygge angst, depresjon og stress. Det kan til og med forebygge og behandle blant annet Alzheimer og autisme. Forfatteren Soki Choi skriver om blant annet dette i sin bok «Kimchi og Kombucha». I boken gis det for øvrig bevisende tips om hvordan mat med fiber og gode bakterier kan styrke immunforsvaret og hjernen.

Har du noen gode råd til de som nylig har fått påvist matintoleranser og hva de bør gjøre?

Følg legens/behandlerens anbefalinger for å reversere matintoleransene. Unngå stress. Sørg for fysisk aktivitet, helst litt hver dag og gjerne i naturen. Stabilt blodsukker er viktig. Handle inn økologisk og renest mulig mat. Spis minst mulig sukker samt unngå junk food, brus og søtningsstoffer.

Håper på et paradigmeskifte

-Har du noe mer på hjertet som du vil dele med Mat og Atferd sine lesere?

Jeg håper på et paradigmeskifte, da det er mye som tyder på at våre moderne livsstilssykdommer er en «stille tsunami» og at mange i dag graver sin «egen grav» med gaffelen. Med dette mener jeg inntak av mye junk food, godteri, brus, boller og prosessert mat. Da jeg var barn fikk vi litt godis og brus på lørdager. I dag får jeg vondt i magen når jeg er på butikken samtidig med barna som har storefri fra skolen, med tanke på hva jeg ser at de handler av usunne varer og putter i munnen. Dette er i dag dagligdags og ikke bare forbeholdt lørdager.

Jeg anbefaler for øvrig å gå til innkjøp av bøkene til Eva Fjeldstad, f.eks «Takk for maten», samt boken til legene Sofie og Erik Hexeberg – «Et nytt blikk på autoimmune sykdommer». Dette er bøker som kan være med på å hjelpe deg på veien til å bli din egen helseminister. Og husk dette er ingen «quick fix» – det tar tid å endre vaner.

Fedon Lindberg uttalte i et intervju i vinter at «legens verktøykasse er utdatert». Ut ifra min egen erfaring tenker jeg at det er mye som tyder på at det er en sannhet. Min far var revisor. Han valgte å pensjonere seg tidlig da han etter hvert som han ble eldre hadde utfordringer med å følge med på utviklingen av lover og regler i forbindelse med jobben. Slik jeg ser det kan det virke som om det samme gjelder for legestanden. Det virker som om de har vanskeligheter med å holde tritt med forskningen som foregår og at de hviler seg på det de lærte på skolebenken. Alt er i stadig endring, og det må vi alle tilpasse oss til. Jeg anbefaler derfor alle å ta ansvar for egen helse og i størst mulig grad bli sin egen helseminister. Vi kan ikke legge alt i fanget på legen, vi må ta ansvar selv.

Link til intervjuet med indremedisiner og tarmspesialist Fedon Lindberg kan du lese her: https://caluna.no/siste/fedon-vi-vet-arsaken-til-hjerte-og-karsykdom-men-vi-overser-det-viktigste/?fbclid=IwAR284Yd07niMiCT42PsJL_C4a-YdhuOTl58lJLaTHxXC8_mKSbxxjaiOTnE