Etter mange år med depresjoner, overvekt og dårlig selvbilde, tok livet en vending til det bedre. Det begynte med at en venn anbefalte meg å kutte ut brød og gluten.
Jeg er en mann, født i 1952. Depresjoner oppsto fra tidlig i barndommen. Oppveksten skjedde i en meget dysfunksjonell familie! Min første innleggelse i psykiatrien var i 1974. Psykiatrien stemplet meg som hjerneskadd uten at jeg fikk diagnosen depresjon. Har slitt med søvnproblemer, overvekt, dårlig selvbilde, fysiske smerter og depresjoner.
Trodde i alle år at problemene bare skyldtes barndoms- minnene. Ble uføretrygdet! Først forsøkte jeg blodtypedietten (blodtype O). I den dietten skal en unngå melkeprodukter, og alle kornsorter unntatt rug.
Jeg hadde en drøm om å se Nord-Norge, og dro nordover. Da jeg kom tilbake var jeg innom en bekjent, som anbefalte meg å kutte ut brød (gluten). «Tror du jeg blir noe bedre i hue av det», spurte jeg. Svaret var et klart JA. Vel det skader ikke å forsøke tenkte jeg, selv om jeg tvilte på at det ville hjelpe.
Symptombedring, legeundersøkelse og provokasjon.
Tre dager uten brød (og fortsatt uten melkeprodukter), skjedde underet. Jeg våknet helt fri for depresjon. Det føltes som om det var et trykk i hodet som forsvant. Femte dagen uten gluten våknet jeg uten en eneste smerte i kroppen. Ble liggende i 3 timer og nyte en smertefri kropp. Jeg hadde aldri hørt om noe liknende og lurte på hvem som kunne vite noe om dette. Det har jo i alle år vært snakket om det sunne norske kostholdet, med brød, melkeprodukter og poteter.
Bestilte time hos legen for undersøkelser bla. om jeg kunne ha cøliaki. Møtet med legen var litt av en belastning. Maken til negativ opplevelse skal man lete lenge etter, jeg ble overhode ikke tatt alvorlig. Gikk rett ut i bilen etter legebesøket og ringte til dr. K. L. Reichelt som jeg hadde lest om. Da traff jeg på den rette.
Senere forsøkte jeg å spise ost, jeg visste da ikke at jeg heller ikke tåler kasein. Jeg våknet med selvmordstanker etter fem dager med ost på menyen. Forstod sammenhengen og kuttet ut osten, to dager senere var jeg bra igjen. Tok på nyåret 2004 kontakt med dr. Reichelt og fikk høre at jeg måtte spise meg syk før testing. Han var sterkt i tvil om jeg skulle forsøke pga. selvmordsfare. Men jeg anså det som liten fare nå som jeg visste årsaken til depresjonene mine, og at jeg blir bra etter et par dager på diett. Gjorde et forsøk i januar. Begynte en fredag, orket ingenting på lørdag, kom ikke ut av sengen på søndag, våknet med selvmordstanker på mandag. Avbrøt forsøket.
Gjorde et nytt forsøk i februar. Spiste «feil» mat i 12 dager, du verden så godt det smakte, men så vondt det gjorde. Alle de gamle plagene kom tilbake, smerter i knær, skulder, hemoroider, ryggen låste seg etter to dager. Men depresjonen kom ikke. Fikk levert en urinprøve hos dr. Reichelt, og han fant at jeg ikke tåler kasein, og også et forhøyet glutenderivat. Jeg bruker nå steinalderdietten. Det viser seg at jeg heller ikke tåler potet og bønner.
Et nytt liv!
Arbeidslysten var tilbake. Gikk så nesten to måneder uten arbeid, det var ikke morsomt. Men selvtilliten var tilbake, så jeg fortsatte å søke jobber. Fikk prøve meg i en halv stilling en periode. Etter 1,5 år fikk jeg fast jobb og full tid. Nu går alt så meget bedre. LIVET ER HERLIG DERE!!!
Hilsen «Steinar»