Omega-3 og antioksidanter ved schizofreni

Om dr.med. Håvard Bentsen

Dr.med. Håvard Bentsen (f. 1956) er overlege ved Akershus Universitetssykehus, Follo DPS.

Han er spesialist i psykiatri og klinisk farmakologi og har i flere år arbeidet som lege innen kommunehelsetjenesten, innen psykisk helsevern og ved en avdeling for psykofarmakologi.

Han har gjennom skrift, tale, klinisk arbeid og forskning forsøkt å fremme forebyggelse og behandling av psykiske lidelser på måter som er mest mulig virksomme og mest mulig skånsomme.

Psykoedukativt familiearbeid og bruken av kostfaktorer og kosthold for å bedre psykisk helse inngår her.

Blant viktige hjelpere og inspiratorer kan nevnes Ulrik F. Malt, Odd Lingjærde, Karl Ludvig Reichelt, Helge Refsum, David F. Horrobin, Kim Q. Do og Owen M.T. Thomas.

Doktoravhandlingen (1998) bygget på en observasjonsstudie av pasienter med schizofreni og deres pårørende.

Den søkte å forstå hva som bidrar til et ugunstig følelsesmessig klima i familien. Dette påvirker i stor grad forløpet av sykdommen. Ved å forstå hvorfor en pårørende oppfører seg uhensiktsmessig, kan vi hjelpe familien til å endre samspillet, slik at sykdomsforløpet bedres.

Fra 1998 har Bentsen studert schizofreni fra et biologisk perspektiv.

Han ledet et randomisert kontrollert forsøk med ca. 100 norske pasienter, som var rekruttert på akuttavdelinger.

Disse ble fulgt opp i fire måneder. I tillegg til antipsykotika fikk de per dag enten omega-3 fettsyren EPA 2 g eller placebo av dette, og vitaminene E 364 mg og C 1000 mg eller placebo av dette.

Måling av fettsyrer i røde blodlegemer viste at de flerumettede fettsyrene (omega-3 og omega-6) delte pasientgruppen i to. To tredjepart av pasientene hadde samme konsentrasjoner som friske kontroller.

Oppsiktsvekkende hadde den resterende tredjeparten bare en femtedel av nivåene til resten.

Disse pasientene viste seg å bli mer psykotiske under behandling med EPA alene, mens de tålte EPA når den ble gitt sammen med antioksidantene. Pasientene i den større gruppen ble gradvis bedre uansett forsøksbehandling.

Etter dette forsøket i akutt fase er halvparten blitt undersøkt i en rolig fase. Da fordelte konsentrasjonen av flerumettede fettsyrer seg som én klokkeformet kurve blant pasientene.

Bentsens forskningsgruppe har nå klart å vise at gruppen med svært lave nivåer under akutt fase synes å ha en svikt i en transportør av aminosyrer (xCT), som er med på å danne glutation.

Dette er en av kroppens viktigste antioksidanter. Svikten søkes kompensert slik at kroppens celler ikke skal skades av oksidativt stress.

Under akutt stress ble nivået av flerumettet fett i cellene nedregulert i gruppen med xCT-svikt. Dette forklarer hvorfor schizofrenigruppen ble delt i to. Når vi da ga EPA uten antioksidanter til pasientene med svikt, ble reguleringen forstyrret, og de ble mer psykotiske.

Gruppene har også ellers ulike egenskaper.

Dette at vi har splittet opp det uensartede schizofreni-syndromet i to biotyper (2:3 og 1:3), åpner for langt mer effektiv forskning, for persontilpasset behandling og for en mulighet til å forbygge disse alvorlige sykdommene.