Alle vet ungdommen drikker energidrikker…

Under debatten om energidrikken Red Bull skulle bli tillatt å selge i 2009, skrev jeg en sak i DINMAT.NO [1] om hvor helseskadelig energidrikker er.

Da mine egne gutter kom i ungdomsskolealderen og ble disponert for energidrikker, skrev jeg flere saker. Dessverre ser det ikke ut til at det bidro til å redusere forbruket av energidrikker som har mangedoblet seg de siste årene.

Normalisering, aggressiv markedsføring og økt tilgang har ført til markant økning i forbruk av energidrikk blant ungdom.

I ungdomsskolen får ungdommer lov å gå i matbutikker i storefri, og de møter på et vidt spekter av energidrikker rett ved kassen. Energidrikkprodusenter er sterkt tilstede med markedsføring på idretts- og kulturarrangementer, samt har målrettede kampanjer i dataspill, på TV, i sosiale medier og film.

Forbruket økte da de sukkerfrie variantene, tilsatt søtstoff, kom på markedet. I første halvår av 2022 var forbruket av sukkerfri energidrikk økt fra 9,5 millioner liter, til 14 millioner liter. Nå testes smaker av ulike typer i medier som VG. [2]

Energidrikker har fått et sunnere stempel, og kanskje en av årsakene til at forbruket fremdeles går oppover. Bransjen har fått god hjelp av politikere som åpenlyst drikker lettbrus og påstår det er sunnere enn vanlig brus.

De får også hjelp av helsebyråkratiets talsmenn, som overlegen ved Folkehelseinstituttet Preben Aavitsland. Han tok en slurk lettbrus under et intervju med Dagens Næringsliv og uttalte at lettbrus er sunnere enn melk.

Det er vann tilsatt smak, og melk har fett. [3] Det mest brukt søtningsstoffet i lettbrus er det omdiskuterte aspartam. Søtstoffer forstyrrer mikrobiomet, og er knyttet til flere livsstilsykdommer, inkludert depresjon.

Studier viser blant annet at gravide som inntar søtstoff, får barn med lavere IQ. [4] I Norge mener myndighetene at advarselen fra WHO om aspartam som mulig kreftfremkallende, ikke er egnet som folkeopplysning. I 2015 fjernet USA aspartam fra Diet Pepsi. [5]

Forbruket øker mest blant de yngre

Tall fra bryggeriforeningen viser en økning på 190 %, fra 19 millioner liter i 2015 til 55 millioner liter i 2020, nesten en tredobling i omsetningen på energidrikk forsetter å øke i rekordfart.

Over 55 millioner liter i 2020, mot 19 millioner i 2015. Økningen av forbruket har særlig tiltatt fra 2019 og frem til i dag. [6] Det er alvorlig når mer enn halvparten (58%) av elever på ungdomstrinnet drikker energidrikker.

Forbrukerrådet mener vi trenger en aldersgrense på 16 år. Gjennomsnittsalder for å starte å drikke energidrikk, er i dag 12 ½ år. Utviklingen er mest dramatisk blant de yngste barna, en av fire oppgir at de drikker energidrikk hver uke.

Det er også de store boksene som er mest populære. [7] En stor boks er 4 dl kaffe. Barn og ungdom har lavere kroppsvekt og dermed også lavere tålegrense for koffein.

I 2009 var energidrikk en kjent smuglervare blant ungdom. [8]

Årsaken til forbudet den gang, var blant annet det høye koffeininnholdet. Før den tid ble det kun akseptert drikke som var tilsatt koffein under 150 mg/l. I Red bull var det tilsetning som tilsvarte 320mg/l, og var klassifisert som legemiddel.

På bekostning av folkehelsa, var det EU- regler som gjorde energidrikken lovlig i Norge.

  • Barn på 33 kg, 9-12 år kan oppleve søvnforstyrrelser av å drikke 140 ml, og 300 ml. kan gi effekt på hjerte og sentralnervesystemet.
  • Ungdom over 50 kg kan få søvnforstyrrelser av 220 ml, effekter på hjerte-, kar- og sentralnervesystemet med å drikke 470 ml.

Energidrikker påvirker flere organer i kroppen

Svært få er klar over bivirkningene høyt inntak av energidrikker kan gi.

Jeg var en gang med en av sønnene mine på treningstur til England. Der var det den gang lavere aldersgrense for å kjøpe energidrikk, og selvfølgelig skulle guttene benytte seg av tilbudet.

Vi merket det først på bussen. Alle satt de rolig og avslappet helt frem til vi hadde pause da de fleste guttene fikk mulighet til å kjøpe seg flere bokser. Aktiviteten i bussen steg for hver boks de fikk i seg.

Ut på kvelden begynte en av guttene å skjelve, og hjertet pumpet kraftig. Både gutten og lederne ble redde og engstelige. Det var rett før han ble kjørt til sykehuset, men anfallet gikk etter hvert over.

Etter hendelsen ble det forbudt å innta energidrikk på trening og under kamp. De som brøt regelen, måtte forlate banen. Det er svært uheldig å innta energidrikk under trening. Blodtrykket og puls går opp under fysisk aktivitet, en effekt som forsterkes av energidrikk.

Flere undersøkelser bekrefter at energidrikker kan være skadelig for hjerte. [9] Det gir også andre negative effekter på helsa, som søvnforstyrrelser, økt risiko for blodpropp, og forstyrrelser i sentralnervesystemet. [10]

Allerede i 2009 viste en studie med 30 universitetsstudenter i alderen 20 til 24 år, at kun 250 ml av den koffeinholdige energidrikken kunne øke risikoen for dannelser av blodpropp.

Hjerte- og kar profilen hos studentene kunne sammenlignes med hjerte- kar profilen hos pasienter med hjertelidelser. [11]

Scott Willoughby, forsker ved Cardiovascular Research Centre ved Royal Adelaide Hospital og Adelaide University i Australia, ble bekymret over resultatene, og anbefaler eldre mennesker med symptomer på hjerte lidelser, å unngå denne type energidrikker.

Studier har også vist at koffein og taurin har en effekt på blodplater og hjerte funksjon.

Willoughby mener det kan være kombinasjonen av koffein og taurin som er årsaken til reaksjonen. Energidrikker kan forårsake endringer i BMI, puls og plasma blant annet, noe som kan få kliniske konsekvenser hos forbrukerne. [12]

Å drikke på tom mage, kan gi enda sterkere bivirkninger. Mageproblemer og fordøyelsesproblemer, lever problemer, stress, rastløshet og søvnproblemer. Energidrikking blant atleter er også knyttet til dårlig munnhelse, noe som tyder på at mikrobiomet i munnen blir påvirket. [13]

Jeg finner lite forskning på hvordan energidrikker påvirker mikroorganismene i tarmfloraen, økosystemet i tarmen, vårt indre jordsmonn. Ut fra de bivirkningene vi alt kjenner til, er det stor sannsynlighet for at det også påvirker våre viktige mikrober i tarmfloraen.

For aktive folk og de som jobber nattestid

Siden Red Bull ble introdusert i Australia (1987) og i USA (1997), har markedet for energidrikker vokst kraftig.

Markedsføringen i enkelte land er meget aggressiv, og retter seg spesielt mot unge menn. Innholdet av koffein per boks kan være alt fra 50mg til alarmerende mengder som 505 mg.

Det meldes om økende tilfeller av koffeinforgiftning og koffeinavhengighet grunnet energidrikker.

Energidrikkens målgruppe er også unge og aktive folk, dem som jobber nattestid, er trøtte når de kommer fra jobben eller rett og slett ønsker å holde seg våkne.

Energidrikkene er en populær vare i barer og restauranter. Energidrikkene virker stimulerende på sentralnervesystemet og blir stadig mer populært i kombinasjon med alkohol. De brukes som blandevann til for eksempel vodka.

Det ene giftstoffet kan kamuflere virkningen av den andre, og kombinasjon gjør at man ikke oppfatter hvor full man egentlig er. Studier antyder at denne type kombinert bruk øker antall skader relatert til alkohol.

Energidrikker som Battery, Burn og Red Bull knyttes derfor til risikoatferd hos unge.

Man trenger ikke lete lenge på nettet før man forstår av energidrikk i kombinasjon med alkohol er en populær festdrikk også i Norge.

- Drukket Burn? Da skjønner du hva jeg snakker om, men Red Bull er tusen ganger deiligere og har dobbelt så mye koffein! (Sitat fra en engasjert Red Bull tilhenger på internett.)

Energidrikken Burn inneholder en solid dose koffein og den søramerikanske oppkvikkeren guarana, som benyttes i stedet for taurin. I følge Coca Cola er denne drikken bartendernes favoritt da den kan få deg til å holde det gående hele natten.

Kicket i Batteri (Ringnes) kommer fra innholdet av sukker og kaffe, og er ikke tilsatt taurin og B-vitamin som den er i andre land.

Taurin

Taurin er en aminosyre i fri form som finnes naturlig i matvarer og produseres i kroppen av aminosyren cystein. Den ble først oppdaget i okses galle og produseres nå syntetisk til bruk i blant annet energidrikker.

Siden kroppen produseres taurin, får vi mer enn nok av det vi trenger. Syntetisk taurin er tilsatt energidrikker da de påstår det forbedrer ytelsen, men forsking som støtter dette mangler.

Forsøk med rotter har vist at taurin kan påvirke blodgjennomstrømningen i nerveceller og farten nerveimpulser forplanter seg med.

Stoffet motvirker utmattelse og øker arbeidskapasiteten til muskler. Taurin kan være ett av mange stoff som kan gi økt ytelse ved trening.  

Stoffet taurin i energidrikker kan øke utholdenhet, men kombinasjonen koffein og hard trening går dårlig sammen mener forskerne.

Blodtrykk og puls går opp under fysisk aktivitet, og denne effekten forsterkes av energidrikken. En boks energidrikk inneholder omkring ti ganger mer taurin enn vi får i oss gjennom normal kost på en dag.

Taurin studeres sjelden alene, så vi vet lite om bivirkningene. Stoffet har en innvirkning på hjernen, thalamus, som hjelper til med å regulere overganger mellom søvn og våkenhet blant annet.

Taurin kan samhandle med visse type medisiner som antidepressiva, blodfortynnende og statiner.

Hjemmelagede energidrikker

En av sønnene mine spilte basketball i flere år, og vi merket godt når det begynte å bli stas med energidrikker, spennende som alkohol.

På en sommeravslutning mikset vi flere typer hjemmelagede energidrikker og guttene fikk anonyme smaksprøver som de skulle gi poeng til. Den beste drikken skulle kåres som basketballagets energidrikk.

I testrekken var det også en flaske Red Bull og BURN. Det var interessant å se hvor stolte enkelte av guttene ble over å kunne gjenkjenne smaken av Red Bull – den gav de maks poengsum!

Flere av spillerne syntes råsaft av rips med fersk eplemost/juice, saft av sitron eller lime og farris, var god. Den fikk en god poengsum og kom på andre plass.

Hjemmelaget energidrikker lages av rene, smaksrike og næringsrike råvarer og inneholder ingen syntetiske tilsetningsstoffer som kan være skadelig for kroppen. Finraspet ingefær og saft av sitron eller lime, gir drikkene en ekstra piff.

De som trenger ekstra energi, kan også tilsette noen dråper rosenrottinktur, naturens oppkvikker. Vær oppmerksom på at den er beisk på smak.

Energidrikk med rips eller rabarbra

  • 1. dl Utblandet råsaft av rips eller rabarbra
  • 1. dl eplemost (juice)
  • 1 ss saft av sitron eller lime
  • 1. dl farris
  • Råsaft
  • 1 porsjon gir 3 ½ dl råsaft
  • 300 g rips eller rabarbra
  • ½ sitron
  • 1 ½ dl sukker

Slik gjør du:

  •  Rens rips eller rabarbrastilkene som du skjærer i tynne skiver. Skyll og skjær sitronen i skiver.
  • Bland rips eller rabarbra, sitronskiver og sukker i en bolle. Dekk med plastfolie og sett kaldt cirka ett døgn. Rør rundt 2-3 ganger underveis.
  • Ta opp sitronskivene.

Sil saften og press gjennom en sikt. Hell over på ren flaske. Oppbevar i kjøleskap eller frys den ned til bruk.

Energidrikk med bær og vannmelon
Nok til 3–4 glass

  • 250 g skrelt vannmelon
  • 1 liten kurv bær – vi brukte solbær og rips
  • Ev. 2-3 ss rabarbra
  • 2 kvister med mynte eller
  • 1 ss saft av sitron
  • Isbiter

Slik gjør du:

  •  Skrell og skjær vannmelon i stykker som kan puttes i maskin.
  • Rens bærene og ha dem i. Tilsett ev. rabarbra
  • Riv av mynteblader eller hell i saften av sitronen.
  • Ha det i en juicer eller bruk en kjøkkenmaskin, og kjør maskinen alt er godt most og blandet.
  • Hell sommerdrikken over på pene glass.
  • Ha i isbiter og server.

Slukk tørsten med ananas- og gulrotjuice

  •  3 gulrøtter
  • 1 cm bit frisk ingefær eller mer
  • 3-4 ringer med fersk ananas
  • ev. rabarbra og mynte

Fremgangsmåte

  •  Skrubb gulrøttene, del dem i to og ha dem i en juicemaskin eller blender.
  • Skrubb ingefæren og ha den i.
  • Skjær skrellet av ananasen og del hver ring i to. Ha det i juiceren eller blenderen.
  • Kjør juiceren til det ikke kommer mer saft.
  • Hvis du bruker blender, lar du den gå en lang stund, til alt er finmost. Legg en sil over en bolle og ha massen i. La det få renne godt av.
  • Hell juicen over i glass og tilsett gjerne isbiter.

Grønn energidrikk med hylleblomst

  •  1 agurk
  • 2 selleristenger
  • 2 dl utblandet hylleblomstsaft
  • mynteblader

Fremgangsmåte

Skjær agurk og selleri i større biter og ha det i en blender eller juicer. Bland det med hylleblomstsaft og gjerne litt mynteblader.

Rå hylleblomstsaft

  •  Ca. 40 hylleblomster
  • 3 økologiske sitroner
  • 1 ½ liter vann
  • 1-1 ½ kg sukker
  • ev. 30–60 g sitronsyre

Fremgangsmåte

  •  Kok opp vann og ha i sukker og ev. sitronsyre.
  • Legg hylleblomster sammen med to oppskårne sitroner i en liten balje eller stort fat.
  • Skjær den tredje sitronen i båter og press safta over. Hell laken over karet.
  • Ha på lokk og la det stå i kjøleskap i 4 – 6 dager. Sil saften og ha på flasker eller glass eller plastbeger og frys ned.

Godt å drikke

  •  Farris kan være en god erstatning for kullsyreholdig brus i starten. Hvis du trenger smak, kan du tilsette ferskpresset juice, moste bær eller litt saft.
  • Smaksatt vann er noe man kan bli svært glad i over tid, tilsett litt sitron, mynteblad, agurkskiver, selleri m.m. og la det stå en stund i kjøleskapet så det får sette smak.
  • Fermentert drikke som kombucha og vannkefir styrker tarmfloraen i motsetning til å skade den. Det er enkelt å lære seg å lage dette selv, men det er også mulig å få kjøpt i butikken eller bestille over nett.
  • Lag deg urtete og avkjøl. Server med isbiter. Her kan du kjøpe hefte om urter om du vil lære mer.

Naturlig søtning

  •  En god start for å redusere sukker i mat og drikke, er å erstatte sukker med naturlig søtning. Her er noen tips:
  • Rå honning
  • Dadler (moste) – gode i kaker og kremer
  • Kokosblomstsukker – inneholder vitaminer, mineraler og næringsstoffer som sink, jern, kalium og B- vitaminer
  • Lønnesirup
  • Stevia i små mengder
  • Banan (til smoothie, lapper og kaker)
  • Bjørkesirup
  • Yaconsirup – høyt innhold av fruktooligosakkarider (FOS) som tarmbakteriene liker.
  • FOS (fruktoligosakkarider)

[1] Borghild Fiskå, Aftenbladet. 2007: Din mat er servert
https://www.aftenbladet.no/magasin/i/8XQoW/dinmat-er-servert 

[2] Kristina brekke et al. 2022: Test av 25 sukkerfrie energidrikker: En skiller seg ut
https://www.vg.no/forbruker/mat-og-drikke/i/7db9Gw/test-av-25-sukkerfrie-energidrikker-2022-kun-en-sekser

[3] Jens M. Johansson, DNHelg. 2020: Preben Aavitsland: - Jeg har nok litt kort lunte, det må jeg innrømme
https://www.dn.no/magasinet/portrettet/folkehelseinstituttet/preben-aavitsland/wuhan/preben-aavitsland-jeg-har-nok-litt-kort-lunte-det-ma-jeg-innromme/2-1-792954

[4] Margit Vea. 2020: Er kunstig søtstoff bedre enn sukker?

[5] Aud Darrud og Kjersti Gulbrandsen Lien, NRK. 2023: Aspartam mulig kreftfremkallende: - Liten grunn til bekymring
https://www.nrk.no/urix/aspartam-mulig-kreftfremkallende_-_-liten-grunn-til-bekymring-1.16482767 

[6] FHI. 2023: Bruk av energidrikker i aldersgruppen 10-18 år
https://www.fhi.no/publ/2023/bruk-av-energidrikker-i-aldersgruppen-10-18-ar 

[7] Andreas Framnes, Forbrukerrådet. 2021: Stadig flere barn o gunge drikker energidrikker
https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/stadig-flere-barn-og-unge-drikker-energidrikker 

[8] Lorentz Berg et Kristian Aanensen, NRK. 2009: Red Bull blir tillatt i Norge
https://www.nrk.no/norge/red-bull-blir-tillatt-i-norge-1.6576631 

[9] Costantino et al. 2023: Andrea The Dark Side of Energy Drinks: A Comprehensive Rview of Their Impact on the human Body
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC10535526 

[10] Meray Serdar et al. 2019: Detrimental Impact of Energy Drink Compounds on Developing Oligodendrocytes and Neurons
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6912672 

[11] Matthew I Worthley et al. 2009: Detrimental effects of energy drink consumption on platelet and endothelial function
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20103032 

[12] Jonathan J Caine et Thomas D Geracioti. 2016: Taurine, energy drinks, and neuroendocrine effects
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27938518 

[13] Sports and Energy Drink Consumption, Oral Health Problems and Performance Impact among Elite Athletes
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36501119