Skrevet av forfatter og terapeut, Eva Fjeldstad. Januar 2022.
I den forrige artikkelen skrev jeg om melkeallergi og melkeproteinintoleranse. Vi snakket om IgE-reaksjoner som gir allergi og IgG og IgA som er forsinket matvareallergi/melkeproteinintoleranse.
Alle disse reaksjonene er på proteinene i melka.
Noen har også laktoseintoleranse og atter andre følger den såkalte FODMAP-dietten fordi de ikke tåler sukkeret/disakkaridene. Det å reagere på sukkeret og det å reagere på proteinene er altså helt ulike og uavhengige reaksjoner.
I denne artikkelen skal vi se på reaksjoner på sukkeret i melka og forsøke å skille alle de ulike reaksjonene fra hverandre ved et konkret eksempel.
LAKTOSEINTOLERANSE
Det å ha laktoseintoleranse betyr at du mangler et enzym som spalter sukkeret i melkeprodukter. Dette har vært kjent lenge, og blir også kalt for den egentlige intoleransen.Om du ikke har dette enzymet, laktase, får du diaré og ofte smerter av å drikke melk. Du er altså intolerant mot melk. Å være intolerant betyr rett og slett at du ikke tolererer/tåler det.
Men dette er ikke en immunreaksjon, men en reaksjon fordi du mangler et enzym. Det i sin tur lager reaksjoner der immunsystemet blir involvert da uspaltet melkesukker lager irritasjon og andre problemer. Men laktoseintoleranse er altså ingen immunreaksjon i seg selv.
Nordeuropeere er det folkeslaget som tåler melkesukker best, mens de fra Asia og deler av Afrika tåler det dårlig fordi de gjennom evolusjonen ikke har drukket melk og derved ikke danner enzymet laktase annet enn i spedbarnsalderen.
Dette er ikke noe du kan «bli frisk av», slik at de som har laktoseintoleranse bør holde seg unna melkesukkeret.
Men det er mulig å ta tilskudd av enzymet laktase når du av en aller annen grunn spiser melkeprodukter.
SÅ HAR VI FODMAP-DIETTEN
FODMAP står for Fermenterbare Oligosakkarider, Disakkarider, Monosakkarider og (And) Polyoler. Dette er fiber som fordøyes av tarmbakteriene våre, og melkesukkeret er et disakkarid.De som går på FODMAP-dietten fordi de reagerer på melk, unngår da melkesukkeret de ikke tåler ved i hovedsak å spise laktosefrie melkeprodukter, da de også er uten disakkaridene.
Den mest kjente måten å forklare dette på er at noen reagerer lettere enn andre på ulik type mat - og når maten blir fordøyd, dannes det luft som føles ubehagelig for de som er sensible og lettere får overreaksjoner og smerter i tarmen.
Nyere forskning viser at man reagerer på melksukkeret fordi man ikke har de bakteriene som kan spalte disse disakkaridene på en god måte for kroppen.
Man har derimot dårlige bakterier som «knabber» disse disakkaridene før de gode bakteriene (om de i det hele tatt er der) får tak i dem. De dårlige bakteriene danner luft og stoffer som irriterer og som lager fordøyelsesproblemene selv om man danner enzymet laktase.
Det er helt riktig at når man da drikker laktosefri melk og spiser laktosefrie melkeprodukter, da forsvinner symptomene. Men det som også skjer, er man heller ikke mater de gode bakteriene slik at de forsvinner fra fordøyelsen etter en stund.
Det er derfor viktig at man ikke går på en FODMAP-diett over tid. Går man på det for lenge, vil symptomene på FODMAP fortsatt være borte, men mikrobiomet blir enda dårligere slik at andre helseproblemer melder seg etter hvert.
Det er også viktig å merke seg at de laktosefrie melkeproduktene er høy- eller utrapasteuriserte. Det vil si at de er varmet opp til langt over 100 grader.
Oppvarming til over 100 grader gjør at proteinene er ekstra vanskeligere å spalte – noe som kan føre til større problemer for de som har melkeproteinallergi selv om de ikke merker det i magen.
ET KONKRET EKSEMPEL. LA OSS KALLE HENNE BERIT.
Berit går til legen fordi hun tror at hun ikke tåler melk. Hun opplever at hun blir oppblåst og uvel av melk, får diaré og har litt «sur» lukt av avføringen. Legen tar en test og forteller henne - at neida, ikke noe problem – hun tåler melk, hun har ikke laktoseintoleranse.Det legene vanligvis tester er om du har laktoseintoleranse ved å teste om du har enzymet laktase. Det er meget sjelden at de tester proteinintoleranse med å ta IgG-test.
Om Berit hadde fått kløe i munnen eller andre tegn på allergi, ville han nok tatt en allergitest, en IgE-test. Men altså: Berit fikk tatt en laktoseintoleransetest og fikk beskjed om at hun tålte melk.
Problemet var bare det at hun fortsatte å reagere. Så fikk hun høre om FODMAP-dietten og begynte med laktosefrie melkeprodukter.
Og heldigvis! Berit ble mye bedre når det gjaldt luft og oppblåsthet - og hun fortsatte med å unngå melkeprodukter med laktose.
Men helsa ble totalt sett ikke bedre...
Hun hadde fortsatt ofte diaré, fikk stadig mer hodepine, følte seg slapp og sliten, ble stadig mer nedfor psykisk og hadde ofte vondt i muskler og ledd. Hun gikk tilbake til legen, men han hadde ingen andre forslag enn smertestillende og antidepressive midler.
Berit begynte å google, og fant en terapeut som blant annet tok proteinintoleransetester. Det viste seg at Berit hadde store utslag på melkeprotein - både IgG og IgA.
Etter å ha unngått alle melkeprodukter i to uker, var hun mye bedre. Terapeuten hennes forklarte da om viktigheten av et godt mikrobiom, om lekk tarm - og alt det andre jeg har tatt opp i disse artiklene.
Etter noen uker med mat med mye fiber, en diett helt uten melk og et par andre matvarer hun reagerte på, ble helsa langsomt bedre. Humøret ble bedre, muskelsmertene ble borte og Berit følte seg friskere enn på flere år.
KONKRETE RÅD
Vi ser altså at det kan være mange måter å reagerer på melk på. Men uansett hvilke reaksjon du har, er det viktig å kutte ut melk – i alle fall så lenge du får symptomer – og gjøre det du kan for å utvikle mikrobiomet ditt og reparere tarmslimhinna.Begynn å spise grønnsaker, frukt og bær – av alle slag du tåler.
Prøv deg fram og spis rå og kokte grønnsaker hver dag.
Spis frø og nøtter som du tåler, kalde kokte poteter, grovt, helst surdeigsgjæret brød av urkorn og unngå hvete.
Spis alt det økologiske du finner for å unngå sprøytemidler og tilsettingsstoffer som skader bakterier og irriterer tarmen.
Spis reint kjøtt og fisk, lag mat fra bunnen av og unngå prosessert mat.
Unngå stress, ro deg ned før du spiser, tygg maten godt og se ellers artikkelen om Hva du selv kan gjøre for å få et best mulig mikrobiom – en best mulig tarmbakteriebalanse.
