Artikkel skrevet av terapeut og forfatter, Eva Fjeldstad. Januar 2022.
Cøliaki er en kronisk sykdom der tarmtottene i tynntarmen blir ødelagt på grunn av en inflammasjon. Denne betennelsen skyldes en reaksjon på gluten.
Men man kan også ha en proteinintoleransereaksjon på proteinet gluten uten at man har ødelagte tarmtotter.
Det tredje er at man kan reagere på andre proteiner som er i kornet i tillegg til glutenet.
Cøliaki
De som har cøliaki har ofte symptomer som diaré, ofte og hyppige avføringer, vond lukt fra avføringen og magesmerter i tillegg til at de kan ha problemer med næringsopptaket fordi tarmtottene er ødelagt.Men symptomene er svært forskjellige, og er langt fra alltid knyttet til magen. Slitenhet, økt søvnbehov og atferdspåvirkning er faktisk blant de vanligste symptomene ifølge Norsk Cøliakiforening 1).
NHI opplyser at ca 20% har en cøliaki uten særlige fordøyelses-symptomer – en «stille» cøliaki.
I slike tilfeller kan det ta lang tid før sykdommen blir diagnostisert. Diagnostiseringen begynner med ulike blodprøver, og omtrent alle som har cøliaki, har vevstypene HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8.1.
Har man ingen av disse vevstypene, er det meget lite sannsynlig at man har cøliaki.
Men nesten 40% av befolkningen har en av disse vevstypene uten noen gang å få cøliaki - så dette er ikke en tilstrekkelig test for å fastslå om man har denne reaksjonen på gluten eller ikke.
Vanligvis blir det derfor også tatt såkalte serologiske blodprøver tidlig i utredningen både av barn og voksne. Blant de mest brukte er en test på et antistoff (IgA-TG2). Nesten 100 prosent av de med positiv test på dette antistoffet, vil vise seg å ha cøliaki.
I siste instans er det en undersøkelse som viser om du har ødelagte tarmtotter som gir diagnosen cøliaki.
Hva om du ikke har de riktige» blodprøvesvarene?
Forskning antyder at 1-2 prosent av den norske befolkningen har cøliaki, kan vi lese på cøliakiforeningens side.Da jeg begynte å skrive om dette for snart 10 år siden, ble det antatt at det var 1%.
Dette bekrefter at stadig flere utvikler cøliaki/reagerer på gluten, noe mange leger også erfarer ved at stadig flere kommer og opplyser at de har problemer de antar er knyttet til korn/hvete. Men de som reagerer på gluten, trenger ikke ha en reaksjon som ødelegger tarmtottene og gir diagnosen cøliaki.
De som ikke har hatt «riktige» svar på blodprøvene har adskillige ganger opplevd leger som mener at det er psykiske årsaker til plagene.
Slik jeg ser det, er dette oftest fordi de fleste leger ikke har verktøy til å finne årsaken/e til mageproblemene når pasientene ikke har de «riktige» prøvesvarene.
Som sagt kan cøliaki gi adferdspåvirkning – og det blir viktig å presisere at reaksjon på korn/gluten kan være årsaken til psykiske problemer og ikke at psyken er årsak til de fysiske problemene.
Men som vi skal se, så kan det være ulike reaksjoner på glutenet og de andre kornproteinene som er årsaken/e.
Gluten
Proteinet i hvetemel består av 80-90% glutenproteiner, omtrent likt fordelt mellom gliadin og glutenin.Det er gliadinet i glutenet det reageres på når man har cøliaki. I tillegg er det altså 10 - 20% av proteinene som ikke er gluten.
Når du leser om gluten, ser du at alt korn unntatt havre inneholder gluten. Leser du på nettsiden til «Brød og korn», kan du lese at gluten fra hvete tilsettes brødbaksten for å gjøre brødet luftig og at det er gluten fra hvete som gi de beste bakeegenskapene 2).
Du kan også lese «Enkelte hevder at eldre hvetesorter er bedre i forhold til gluten enn vanlig moderne hvete. Det finnes imidlertid ingen vitenskapelige holdepunkter for dette.
Spelt, emmer og andre eldre hvetesorter har bare en litt annen "glutensammensetning".
Jeg er en av de som hevder at eldre kornsorter er bedre enn hvete for fordøyelsen – nettopp fordi de har et mykere og litt annerledes gluten.
Hveten vi har i dag har blitt krysset fram siden 60-tallet for stadig å få bedre bakekvalitet – hvilket innebærer nettopp et hardere gluten som er vanskeligere å spalte til aminosyrer i fordøyelsen.
Når man i tillegg tilsetter dette harde glutenet i omtrent alt bakeverk, er det ikke usannsynlig at dette er årsaken til at mange får problemer med gluten og fordøyelsen.
Ikke-cøliakisk glutensensitivitet
Per Brandtzæg som har vært professor ved Universitet i Oslo i flere tiår, har blant annet forsket på tarmslimhinnene i kroppen vår.På Økoveka i Nord-Trøndelag i 2012 hadde han et foredrag om tarmhelse.
Der presenterte han at det nå finnes holdepunkter for å hevde at redusert slimhinnebarriere i tarmen kan være grunnlag for flere sykdommer, som cøliaki, allergi, astma og en del problem i sentralnervesystemet og andre organer (5).
Per Brandtzæg var også i et av underutvalgene til Vitenskapskomiteen for mattrygghet i forbindelse med VKM-rapporten om forskjeller på økologisk mat og konvensjonell mat som kom våren 2014.
Han uttalte i den forbindelse at det er endringene i proteinet i matkorn som kan gi sykdom som likner cøliaki uten at pasientene har den rette sykdomsgenetikken.
I artikkelen «Forskjellen på melkeallergi og melkeproteinintoleranse» skrev jeg om hvordan kroppen kan reagere på proteiner (med melk som eksempel) og danne IgG og IgA blant annet (3).
Dersom du ikke får en reaksjon med ødelagte tarmtotter av proteinet gluten, kan du likevel reagere på gluten som beskrevet i den artikkelen.
Det vil i praksis si at om du har en IgA-reaksjon på gluten, kan du få en irritasjon i tarmslimhinna uten at tarmtottene blir flatet ut. (Antistoffet IgA-TG2 som er nevnt over, er en mer spesifikk IgA- test enn den som jeg har snakket om og som viser et antistoff som spesifikt angriper tarmtottene.)
Med en «vanlig» IgA-test med reaksjon på hvete, kan du få lignende symptomer fra tarmen med irritasjon, diaré osv., men da uten ødelagte tarmtotter.
Du kan også ha en IgG-reaksjon som kan føre til at tarmen blir angrepet - slik ethvert organ kan bli angrepet av immunkompleksene som danner seg når du har en IgG-reaksjon.
Mykere gluten er som sagt lettere å spalte opp i aminosyrer og gir heller ikke like stor grad av zonulin (4) som hardt gluten - og irriterer derfor tarmen i mindre grad.
Det er også andre måter å reagere på gluten. Rundt 0,1 % av befolkningen har hveteallergi. Dette er en IgE-reaksjon. Ved inntak av hvete kan dette gi raske og potensielt livstruende symptomer.
Men i denne artikkelen snakker vi mer om de som har langvarige og mer konstante problemer.
Reaksjon på andre proteiner enn gluten i korn
Vi skal heller ikke glemme de andre proteinene i kornsortene. Som sagt er det eksempelvis 10 -20 prosent av proteinene i hvete som ikke er gluten.Proteinintoleransetester (gjelder testene til EU-Biotek) viser reaksjon på IgA og IgG når det gjelder både gluten, gliadin og hel hvete, bygg, rug og spelt.
Det viser seg at mange kan ha en større reaksjon på hele hvetekornet, eller på en av de andre kornsortene, enn på gluten. Det betyr at det er de andre proteinene i kornet det reageres på.
Konsekvenser
Melk kan man reagere på på ulike måter slik jeg beskrev i forrige artikkel: «Mer om reaksjoner på melk - melkeproteiner, laktoseintoleranse og FODMAP».
Det ser vi at vi også kan når det gjelder hvete: Du kan ha en reaksjon på gluten som fører til ødelagte tarmtotter/cøliaki. Du kan ha omtrent identiske symptomer på grunn av en proteinintoleranse mot gluten uten å ha ødelagte tarmtotter.
Det antas at det er ca. 7-8 % som reagere på gluten uten å ha cøliaki. Da vil du også bli bedre om du spiser glutenfrie matvarer. Men om du har en reaksjon på de andre proteinene i korn, trenger du ikke bli bedre av glutenfri mat.
Da vi gikk gjennom hva som er konsekvensene av en lekk tarm, skrev jeg om både fysiske og psykiske reaksjoner på proteinene i maten.
Cøliaki vil i all hovedsak vil føre til fordøyelsesproblemer og dårlig næringsopptak med de konsekvensene det har med lite energi, slapphet og psykiske problemer av ernæringsmessige grunner.
En IgA-reaksjon vil kunne føre til irritasjoner av tarmslimhinna med omtrent identiske reaksjoner, men uten ødelagte tarmtotter.
En proteinintoleranse på både gluten og de andre proteinene i korn, kan på grunn av IgG-reaksjoner også føre til ulike psykiske problemer som uro, konsentrasjonsproblemer, depresjon og aggresjon.
Kilder:
- https://xn--finncliaki-4cb.no/hvilke-symptomer-skal-du-se-etter-
- https://brodogkorn.no/fakta/gluten
- lenke til artikkelen «Forskjellen på melkeallergi og melkeproteinintoleranse»
- lenke til artikkelen «Hva er «lekk tarm» og hva kan det komme av?»
- Jakob Bjerkem: ”Økologisk mat og helse” Kronikk i Oikos-nytt: 5.11.2012.
