Tekst: Ingrid Stephensen

Spesialisten i medisinsk mikrobiologi og professor emeritus Tore Midtvedt ved Karolinska Institutet i Stockholm begynte tidlig å interessere seg for hvor viktig en velfungerende tarmflora er.

Tarmfloraen er viktig

–Det var få i Norge som i 1960-årene var opptatt av tarmfloraen. På medisinstudiet var tarmhelsen så vidt nevnt. Det var egentlig en tilfeldighet at jeg ble interessert i emnet. Jeg begynte på Bakteriologisk Institutt på Rikshospitalet i 1961. På den tiden ble mengden av mange vitaminer bestemt bakteriologisk. Samtidig var det en uforklarlig økning av misdannelser hos nyfødte. Medikamentet thalidomide (Neurosedyn) kom i søkelyset, men ingen kunne forklare virkningsmekanismen. Jeg gjorde noen forsøk som viste at thalidomide virket på veksten av vitamin B2- avhengige mikrober. Siden tarmfloraen hos forsøksdyr produserer store mengder vitamin B2, måtte videre forsøk gjøres på bakteriefrie dyr. Slike dyr hadde de på Karolinska Institutet i Stockholm, sier Midtvedt som ble tilbudt en treårig stilling som gjesteforsker i et miljø som var opptatt av samspillet mellom vert og tarmflora. Han var den eneste mikrobiologen i gruppen.

Et stort forskningsfelt

–Du var med andre ord en foregangsperson?

–Jeg vil heller si at jeg var heldig som kom inn i et miljø som metodemessig lå på verdenstoppen når det gjaldt biokjemisk fysiologi. De kunne bestemme ørsmå endringer i mange viktige molekyler, og jeg kunne finne de tarmbakteriene som gjorde endringene. I dag er dette blitt er stort forskningsfelt. Vi vet at tarmbakteriene våre kan gjøre mye mer og påvirker oss mer enn hva vi har trodd. Påvirkningen begynner allerede i fosterlivet. Morens tarmflora påvirker fosteret på godt og vondt.

– Derfor er det viktig at moren lever så sunt som mulig og spiser næringsrik mat. Senere i livet er det mange faktorer som spiller inn når det gjelder samspillet mellom individ og tarmflora, hevder Midtvedt og legger til:

– Jeg kan nevne et eksempel. For noen tiår siden var det en økning av ulike former for allergi hos småbarn, og «hygieneteorien» ble framsatt. Barna måtte eksponeres for flere bakterier. I Finland begynte man å gi en probiotisk bakterie LGG. Det beste med denne undersøkelsen er at disse barna er blitt fulgt i mange år. Først fikk man som forventet en nedgang i visse former av barneallergi, men senere i livet har man funnet en økning av astma hos disse barna.

Tore Midtvedt mener at selv om mekanismene fremdeles ikke er klarlagte, er det lov til å trekke visse generelle slutninger.

Kjemikalier skaper ubalanse

– Er kosten en viktig årsak til en svakere tarmflora?

– Jeg er overbevist om at vår vestlige livsstil med hel- og halvfabrikat mat gir færre nyttige bakterier. Vår bruk av antibiotika, desinfeksjonsmidler, konserveringsmidler, tungmetaller og E-stoffer kan ødelegge en normal tarmflora og skape forstyrrelser. Disse hverdagslige kjemikaliene kan være med på å forandre tarmfloraen, hevder Midtvedt som mener vi er inne i en medisinsk nybrottstid.

–Nå er det jakten på en optimal tarmflora som preger forskningen. Her spiller mulige endringer i tarmfloraens sammensetning og funksjon en stor rolle. Dette kan vi sammenfatte til endringer i tarmens økosystem, sier tarmforskeren som råder oss til å leve sunt.

– Varier kosten. Spis kortreist mat og mat som inneholder få tilsetningsstoffer. Les hvor mange tilsetningsstoffer matvaren inneholder. Det er uhyre viktig å ha en velfungerende tarmflora, sier Tore Midtvedt som har viet sitt profesjonelle liv til bakterier og tarm.