Kan være en matintoleranselidelse

Stadig mer forskning støtter at IBS og glutenintoleranse kan ha en sammenheng.

IRRITABEL TARMSYNDROM (IBS)
28.01.202109:29 Linn Kjøllmoen

TEKST: SVERRE KVILHAUG/ MERETE ASKIM
BILDE: PIXABAY

IBS (irritabel tarmsyndrom) er en lidelse med smerter eller ubehag fra mageregionen: som oppblåsthet, diaré eller forstoppelse. Mange får lite hjelp når man oppsøker lege. Det er nå kommet betydelig forskning om IBS. Det gir håp om en bedre behandling for en stor gruppe av dem som lider av IBS.

Ikke-cøliakisk glutensensitivitet

Forskningen er en del av et stort forskningsprosjekt om glutenintoleranse: ikke cøliakisk glutensensitivitet (non-celiac gluten sensitivity, NCGS). Det er forsket mye på dette de siste 5 årene. I denne artikkelen tar vi opp deler av denne forskningen som gjelder IBS, og som i betydelig grad gjelder mer generelt for NCGS.

Betydningen av kosthold med lav mengde av «FODMAP» (se faktaboks) vil også bli berørt.
Før vi ser på gluten og FODMAP, er en annen mulig årsak til IBS viktig: stress i barnealder før 15 år.

Tap og atskillelse av nære omsorgspersoner

Burke (1999) fant at tap og atskillelse av nære omsorgspersoner, går igjen i historiene til IBS-pasienter. Dette gir en link til IBS og til RAP (hyppige magesmerter). Det er sett at tap og atskillelse kan ha sammenheng med angstlidelser og depresjon, både i barndommen, og med tilsvarende lidelser som særlig panikkangst i voksen alder (1). Dette antyder, sier forskerne, at en tidlig opplevelse av tap og atskillelse, kan være en viktig grunn for å søke helsehjelp for angst og depresjon. 

Nyeste forskning fra Iran

En av de nyeste forskningene på området, ut fra vår oversikt, er av det iranske forskerteamet til Shahbazkhani (2015) (2). De har bred forskningserfaring i gastroenterologi (læren om mage-tarm sykdommer). Bakgrunnen for deres forskning, er at mange tidligere studier har vist at mange IBS-pasienter er glutensensitive, og mange har fått bedret sine IBS-symptomer etter seks uker på en glutenfri diett.

Shahbazkhani studie så på glutenfri diett og fordøyelsessymptomer hos IBS-pasienter uten cøliaki. Av de 80 pasienter som deltok i del 1, fikk alle betydelig/signifikant forbedring etter 6 uker på glutenfritt kosthold. Men bare 72 pasienter ville delta videre. De ble fordelt tilfeldig (randomisert) i to like pasientgrupper. De fikk lav-FODMAP tilskudd med eller uten gluten. Verken pasientene eller de som undersøkte dem, visste hvem som fikk gluten eller ikke. Da er studien «dobbelt blind», den beste måten å forske på.

Resultatet var at nesten 84 % i glutenfri-gruppen, fikk forbedring i symptomer mot bare 26 % % i gluten-gruppen. Det er statistisk/betydelig forskjell mellom gruppene. Studien bekrefter at mange pasienter med IBS, er tydelig glutensensitive. Disse forskerne er meget opptatt av FODMAP, derfor er det forbausende at de ikke diskuterte om IBS-pasientene hadde lav FODMAP eller ikke, i deres glutenfrie kosthold.

Skille mellom IBS og glutensensitivitet

Shahbazkhani-gruppen påpeker at det er viktig å skille mellom «IBS» og «glutensensitivitet». Glutensensitivitet kan behandles effektivt ved en glutenfri diett alene. De anbefaler at IBS-pasienter skal utredes for cøliaki. Hvis det ikke påvises, skal de først teste 6 uker gluten- og laktosefri periode. Hvis det ikke gir bedring, bør en lav FODMAP prøves. De kan ha «karbohydrat sensitiv IBS».

Annen forskning: Intoleranse for gluten og kumelk

Gruppen til Carroccio (2012) forsket på intoleranse overfor både gluten og kumelk hos IBS-pasienter i en dobbeltblind placebokontrollert studie. Ingen av pasientene eller behandlerne visste hvem som fikk/ikke fikk gluten og/eller kumelk (dobbelt blind). Av de 305, fikk 90 pasienter (29,5 %) diagnosen matintoleranse, derav 70 var intolerant overfor både hvete og kumelk-protein, 12 var intolerante kun overfor hvete, mens bare 8 var intolerante overfor kumelkprotein. Ca en tredjedel av deres IBS-pasienter ble bedre da de tok hensyn til sin matintoleranse. Resten fikk diagnosen IBS uten matintoleranse (3).

Ca en tredjedel av deres IBS-pasienter ble bedre da de tok hensyn til sin matintoleranse.

Gruppen til carroccio gjorde en annen studie med pasienter med hvete-intoleranse og IBS. De fant at det var mange undergrupper av pasienter. De som bare hadde hvete-intoleranse, lignet ganske mye på cøliaki (vekttap, jernmangel), mens de som hadde flere matintoleranser, lignet mer på matallergikere (4). Deres forsøk var med hvete, ikke renset gluten. Derfor kan de ikke si om det er FODMAP fra hvete som er årsaken, eller ikke.Tredje forskning: IBS og fravær av gluten. 

Tredje forskning: Konkluderer IBS og fravær av gluten

Personer med genotype/cellemarkør HLA-DQ2 og DQ-8 har en litt større risiko for å få cøliaki. Imidlertid er dette meget vanlige cellemarkører, også blant dem som ikke har cøliaki. Gruppen til Vazquez-Roque (2013) har forsket på IBS-pasienter med de cellemarkørene og diaré. Da de pasientene fikk gluten, hadde de hyppigere avføring pr dag enn de som fikk glutenfri diett, og det var en reell forskjell (signifikant). Forskerne konkluderte med at fravær av gluten kan forbedre pasientsymptomer i IBS (5).

Forskerne konkluderte med at fravær av gluten kan forbedre pasientsymptomer i IBS

Fjerde forskning: gluten kan være en «trigger» for mage-tarm problemer og tretthet.

Gruppen til Biesiekierski har to studier av interesse.

Først (2011) studerte de IBS-pasienter uten cøliaki, som fikk to helt smaks- og strukturidentiske brødskiver og en muffins hver dag med/uten ren gluten i seks uker. De fleste (13 av 19) som fikk gluten, rapporterte om helseproblemer innen en uke. Mens det tok lengre tid hos dem som ikke fikk gluten (6 av 15). Det var ikke noen forskjell i blodprøvene tatt før/etter disse 6-ukene mellom gruppene. Da konkluderte forskerne med at for disse pasientene på glutenfritt kosthold, kan gluten være en «trigger» for mage-tarm problemer og tretthet.

De som fikk glutenfritt, rapporterte om forbedringer for smerte, oppblåsthet, tretthet og de var mer tilfreds med avføringens konsistens, enn de pasienter som fikk gluten. Men forskjellen i symp- tomer og for blodprøvene mellom gruppene er ikke signifikant/betydelig (6). Dette er samme resultat som Shahbazkhani fant, gluten «trigger» frem symptomer på vanlig glutenfritt kosthold.

Senere studie: ingen effekt 

Senere publiserte de (2013) en studie der IBS-pasienter uten cøliaki, fikk bedring på lav-FODMAP glutenfritt kosthold. Deretter fikk pasientene 0, 2 eller 16 g ren glutentilskudd på melkefritt kosthold, sam- men med 16, 14 eller 0 g myseprotein (alle fikk 16 g proteintilskudd). Det var ingen forskjell på gruppene. Tilslutt testet de effektene av tre dagers tilskudd av enten 16 g ren gluten, 16 g myseprotein eller ikke proteintilskudd. Pasientene byttet så senere tilskudd uten å vite hva de fikk.

Resultat: Alle deltagerne fikk bedret mage-tarm symptomer og generell bedring på den første lav-FODMAP perioden. Men alle fikk forverring av smerte og symptomer på slutten av tre-dagers forsøkene – også med myseprotein.

Forskerne konkluderer med at dette forsøket ikke beviser noen spesifikk effekt av gluten, enten det er gitt 0, 2 eller 16 g - hos IBS-pasienter når de spiser lav-FODMAP.

Diskuterer glutensensitivitet

Forfatterne diskuterer at glutensensitivitet ikke er en entydig diagnose. De fant at gluten ikke er en «trigger» for tarmproblemer når IBS-pasienter har lav-FODMAP-kosthold. Siden det ikke ble påvist noen forskjeller i blodprøvene/bio-kjemiske analyser mellom gruppene før/etter diettperi- odene, antyder forskerne at pasientene kan «tro» at man blir dårlig ved diettforsøk, uten at det kan påvises at det er en realitet. Bare det at de får tilskudd, gjør at de «føler» forverring (7).

Det er en del kritikk mot denne siste studien. For det første så diskuterer de ikke at en del reagerte på myseprotein fra melk. Tre dagers kostforsøk er også meget kort tid. De diskuterer heller ikke de to helt forskjellige konklusjoner i deres forskning. I den første er gluten en «trigger», på vanlig glutenfritt kosthold, samme konklusjon som Shahbazkhani. I den siste er gluten ikke en «trigger», når kosten er lav-FODMAP hos IBS-pasienter. Det burde vært diskutert.

Gruppen til Mansueto (2015) finner at FODMAP- begrensede dietter har vært brukt i lang tid mot IBS med varierende suksess. De beste effektene har vært å begrense fruktose og laktose, som begge fordøyes dårlig hos IBS-pasienter. Men fokuset må være å redusere inntaket av alle lav-fordøyelige kortkjedete karbohydrater som fruktose, fruktaner og galaktaner (se faktaboks). De tas dårlig opp i blodet fra tarmen, men utnyttes/fermenteres av ”tarmflora / bakterier” (8). Hans artikkel kan anbefales, den er meget grundig.

Avsluttende råd fra Lundin

Til slutt vil vi ta med rådene fra Knut Lundin, forsker på cøliaki og gluten på Rikshospitalet. Han ser også sammenheng mellom NcGS og IBS. Han mener at for å vurdere om noen har «ikke cøliakisk glutensensitivitet» (NcGS), bør de først testes for cellemarkører (HLA-DQ-2 og DQ-8). Har man ikke dem, er det lite trolig at man har cøliaki.

Så bør man se om det er antistoffer mot gluten (IgA mot transglutaminase). Deretter teste 4-6 uker glutenfritt eller lengre, for å se om det er tegn på cøliaki (10). IgA-test kan gjøres hos Lab1 (11). Dette kan hjelpe de mange som mener at de har plager med hvete, men som får diagnosen «bare IBS».

Faktaboks 1

FODMAP: fermenterbare korte karbohydrater som utnyttes av tarmbakteriene. Fermen- terbare Oligo-, Di- og Monosakkarider, suk- kerAlkoholer og Polyoler. De har lavt opptak fra tarmen, men tarmflora kan utnytte/fermen- tere dem. Lav FODMAP kan være årsaken til bedring i gruppe A som fikk gluten). Man vet nå at glutenholdige matvarer som hvete, rug og bygg, er FODMAP-matvarer.

Lite FODMAP kan trolig hemme visse typer tynntarmsbakterier (uheldige), da kan man gi probiotika (heldige tarmbakterier).
Forskjeller og likheter mellom oligo-, di-, monosakkarider, sukkeralkoholer og polyoler
er mest at de alle er ulike varianter av enkle karbohydrat-enheter.

Stress: Man vet at kortvarig stress påvirker mage/tarm, så det er mulig at langvarig stress i barndommen gir mer varig effekt.

HLA-DQ2 og DQ8: Dette er vanlige celle- markører, er hos de fleste. Men de gir en noe øket hyppighet for cøliaki.

Faktaboks 2

Fri fruktose: Frukt som er spesielt rik på fri fruktose er: eple, pære, plomme, mango, van- nmelon, kiwi, druer, rosiner og aprikos http://www.ung.no/oss/mat/77424.html .

Laktose: er i fersk melk, brunost og alle matva- rer med fersk melk. Det er litt mindre i yoghurt, og svært lite i modnet ost.

Fruktaner er opplagsnæring, lange kjeder av fruktose og kalles inuliner og levaner. De finnes i planterøtter og rotstokker, som jords- kokk, løk https://snl.no/fruktaner . Spelt har et lavere nivå av fruktaner (FODMAP) enn hvete, rug og bygg og kan tolereres bedre for mange med mageplager.

Vi i NPIF anbefaler alle å teste seg medisinsk før de starter med diett.

Sverre Kvilhaug er jurist og har satt seg grundig inn i denne problemstillingen, mens Merete Askim er ernæringsfysiolog.

Kilder

1. P Burke, M Elliott, R Fleissner: Irritable Bowel Syndrome and Recurrent Abdominal Pain –A comparative Review. Psychosomatics 40:4, juli- august 1999

2. B Shahbazkhani et al: Non-celiac Gluten Sensitivity Has Narrowed the Spectrum of Irritable Bowel Syndrome: A Double-Blind Randomized Placebo-controlled Trial. Nutrients 2015, 7, 4542- 4554 World Journal of Gastroenterology 2015, 21.juli;21(27):8221-8226

3. A. carroccio et al: A comparison between two different in vitro basophil activation tests for gluten- and cow’s milk protein sensitivity in irritable bowel syndrome (IBS)-like patients. clinical chemistry and laboratory medicine, november 2012

4. A. carroccio et al: Non-celiac Wheat Sensitivity Diagnosed by Double-Blind Placebo-controlled challenge: Exploring a New clinical Entity. The American Journal of Gastroenterology 107, 1898- 1906, desember 2012

5. M I. Vazquez-Roque: A controlled Trial of Gluten-Free Diet in Patients with Irritable Bowel Syndrome-Diarrhea: Effects on Bowel Frequen- cy and Intestinal Function. Gastroenterology 2013;144:903-911

6. J.R.Biesiekierski et al: Gluten causes gastro- intestinal symptoms in subjects without celiac disease:A double-blind randomized placebo-con- trolled trial. American Journal of Gastroenterology, 2011;106(3):508-514

7. J.R. Biesiekierski et al: No effects of gluten in patients with self-reported non-celiac gluten sensitivity after dietary reduction of fermentable, poorly absorbed, short-chain carbohydrates. Gastroen- terology 2013;145:320-328

8. P Mansueto et al: Role of FODMAPs in Patients With Irritable Bowel Syndrome: A Review. Nutri- tion in clinical Practice, 2015, 18. Feb. E.pub. før trykking.

9. El-Salhy et al. The relation between celiac diseas, nonceliac gluten sensitivity and irritable bowel syndrom. Nutrition Journal (2015) 14:92

10. K Lundin. Non-celiac gluten sensitivity – why worry? BMc Medicine 201, 12:86.

11. http://www.lab1.no/funksjonell/coliaki

giant_bilker, Pixabay
, click to open in lightbox
, click to open in lightbox
OpenClipart-Vectors, Pixabay
, click to open in lightbox