L

Kontaktinfo

Daglig leder
Ingunn Notøy

Telefon
+47 94 81 86 05

Epost
post@matogatferd.no 

w

MAT SOM MEDISIN

Den greske legen Hippocrates sa allerede for over 2000 år siden at "La din mat være din medisin og medisin være din mat" (Hippocrates helse). Så hvorfor er det så kontroversielt når leger bruker mat som medisin i 2019? Under følger et intervju med to leger som har god, lang, klinisk erfaring med å bruke mat som medisin. Likevel opplever de trusler, slik som andre leger som jobber med blodsukkerstabil mat og ikke følger Helsemyndighetenes råd om melk og brød, blant annet. (Redaksjonen gjør oppmerksom på at det i all hovedsak er Erik Hexeberg som har svart på spørsmålene, med unntak av spørsmålet direkte rettet til Sofie Hexeberg).

28.05.201911:04 Julie From

Tekst: Julie From

Foto: Caroline Roka

Svært mye har endret seg siden steinalderen for oss mennesker, men vårt genetiske materiale, DNA'et, har i svært liten grad forandret seg. I steinalderen fantes ikke livsstilssykdommer som vi har i dag, som diabetes, overvekt og fedme. Den gangen spiste man ikke korn og raffinert sukker eller drakk melk, og derfor finner mange pasienter ut at matvanene våre bør være som i steinalderen, viser forskning.no. I dette intervjuet vil du bli kjent med arbeidet til legene Hexeberg, som bruker mat som medisin.


Kan dere starte med å fortelle hvordan dere jobber på deres klinikk, og hvordan deres arbeid skiller seg ut fra et vanlig fastlegekontor?
 

- Vi bruker normalt 45 minutter per konsultasjon. Ved første konsultasjon skaffer vi oss en oversikt over sykehistorien og legger særlig vekt på å få frem alle sykdommer og plager slik at vi kan se en helhet. Vi spør også om sykdommer i familien og er svært opptatt av hva våre pasienter spiser. Deretter bestemmer vi i samråd med pasientene hvilke prøver vi skal rekvirere. Til slutt gir vi noen råd om omlegging av kosthold frem til gjennomgang av blodprøver. Neste konsultasjon handler om gjennomgang av prøvesvar og justering av kursen basert på svarene. Er det behov for videre konsultasjon, avtales dette.

 Hva lærte dere under medisinstudiene om ernæring? Og har dere noen meninger om hva dere lærte da?

-Vi lærte lite om ernæring og kosthold. Det eneste jeg kan huske at vi lærte var at fett var farlig. Å bruke mat som verktøy i behandlingen slik vi gjør i dag var ikke noe tema.

 Etter medisinstudiene ble du Sofie interessert i kosthold – hva var det som skapte den interessen hos deg?

- Jeg begynte å interessere meg for kosthold da jeg var i 16 årsalderen. I løpet av legestudiet ble jeg opptatt av kostens betydning for helsen. Etterhvert ble jeg vegetarianer fordi det virket fornuftig etter alt det jeg hadde lest om hvor farlig fett var og hvor sunt fiber var. Etter studiet fikk jeg tildelt midler til et forskningsprosjekt og tok en doktorgrad på effekter av fett, fiber og kolesterol i maten. Jeg har blant annet arbeidet ved ulike indremedisinske avdelinger i 3 år og som seniorrådgiver og overlege ved Statens legemiddelverk i 5 år.

Sofie forteller videre:


- Jeg har imidlertid endret mitt syn på hva som er et optimalt kosthold. Dette skjedde gradvis mens jeg leste mange bøker og artikler om ulike karbohydratreduserte dietter. Jeg lever nå selv på et tilnærmet steinaldekosthold og behandler pasienter med ulike varianter av lavkarbokost. Erfaringene jeg har fått i pasientbehandlingen har forsterket min oppfatning om at det er riktig å legge om til lavkarbokost ved en rekke livsstilssykdommer og mange ulike plager. I boken "Frisk med lavkarbo - nytt liv med riktig mat" dokumenterer jeg de gunstige effektene pasientene oppnådde ved å redusere inntaket av karbohydrater i kosten. Jeg var med å starte foreningen Kostreform for bedre helse og deltok flere år i styret og fagrådet.

 

Steinaldermenneskene levde av jakt, fiske og sanking. Det er nøkkelen til et sunt og godt kosthold også i dag, sier biolog Iver Mysterud. Rådet hans er: Vær forsiktig med kornprodukter, sukker, melk og ferdigmat, som vi evolusjonsmessig ikke er tilpasset, mener biologen og zoologen ved UIO (https://www.apollon.uio.no/artikler/2007/evolusjon-mat.html).

 

Mange leger i dag er ikke opptatt av hvordan mat påvirker helsen vår (Caluna, Mat og Atferd, Dr Reichelt, m.fl) Hva tenker dere om at store deler av legestanden ikke interesserer seg for matens påvirkning på fysisk og psykisk helse?

- Den medisinske utvikling styres av hva som lønner seg og hva som belønnes. At legemiddelfirmaer skal lage medisiner mot ulike sykdommer er ønskelig, men når legemiddelindustrien nærmest blir enerådende i den medisinske kunnskapsproduksjonen ved en avhengighet mellom legemiddelindustri, legenes faglige foreninger og medisinske tidsskrifter, er det lett forstå at det ikke blir noen interesse for mat som medisin.

Kan dere fortelle hvordan dere hjelper pasienter med målrettet «mat som medisin» teknikk, og har dere opplevd kritikk fra legemiljøet på hvordan dere jobber?

- Vi prøver å skreddersy våre anbefalinger til hver og en pasient, men det ligger alltid et element av et lavkarbokosthold i bunnen. Bortsett fra noen trusler om å melde oss til Helsetilsynet fra professorer knyttet til UiO og Lipidklinikken opplever vi at mange kolleger har en økende nysgjerrighet og større åpenhet.

 Hva betyr egentlig «autoimmun»?

- Autoimmun betyr at kroppen angriper seg selv.

 Det finnes mer enn 80 ulike autoimmune sykdommer, og de rammer kvinner i langt større grad enn menn (forskning, VG, 11/5/19). Hva er grunnen til at flest kvinner blir rammet?

-Det vet vi ikke, men graviditeter hvor kvinner bærer på et foster, som er et fremmed legeme, og hvor immunforsvaret blir nedsatt, kan være av betydning.

 Har dere noen råd til unge mennesker som er ny-diagnostiserte med forskjellige matintoleranser, typisk knyttet til gluten, kasein, melkeprotein og sukker?

-Ikke tenk på hva du ikke kan spise. Fokuser heller på all den fantastiske maten du faktisk kan spise.

 På deres nettsider skriver dere om steinalderkosthold. Kan dere forklare hva denne kosten består av, og hva som er fordeler og eventuelt ulemper ved å velge denne type kost?

- Ved et steinalderkosthold fokuserer vi på mest mulig naturlig mat laget fra grunnen av. Gjerne kortreist og økologisk. Det inneholder mye grønnsaker og mye naturlig fett, kjøtt, fisk, fugl, skalldyr og litt bær og frukt, gjerne i sesong. Brødmat og meieriprodukter er ikke en del av dette kostholdet. Nivået av karbohydrat kan variere – alle har ikke samme behov.

 Hva er deres kliniske erfaring med pasienter når det gjelder kostomlegging, og hva har dere sett av resultater?

-Vi ser at de aller fleste overvektige reduserer vekten, de som har diabetes, både type 1 og 2, får bedre blodsukkerkontroll og mindre bruk av blodsukkersenkende medisiner inkludert insulin. Vi ser også at svært mange med ulike betennelsessykdommer bli bedre eller helt symptomfrie.

 Har dere noen meninger om den statlige helsepolitikken?

- Ja, den statlige helsepolitikken er i ferd med å undergrave velferdsstaten. Våre myndigheters råd påfører befolkningen sykdom. Den norske befolkning lider først og fremst av myndighetspåført sykdom.

 Dere har utgitt boken «Et nytt blikk på autoimmune sykdommer». Her beskrives at «nøkkelen er antiinflammatorisk eller betennelsesdempende mat som reparerer lekk og irritabel tarm». Kan dere forklare litt i klarspråk hva dette betyr? Og er dette en bok alle bør lese, eller er den skrevet kun for de med autoimmune sykdommer/matintoleranser?

- Boken vil være nyttig for alle som har ulike betennelsessykdommer, men alle med interesse for mat som medisin kan ha glede av boken. Om vi kaller betennelsen autoimmun eller ikke, er ikke av betydning. Hovedpoenget i boken er at ulike proteiner fra mat kan ha betydning for betennelser i kroppen og at vi er forskjellige slik at noen kan reagere på et matprotein, andre på et annet, og noen er forskånet for å ha problemer med matproteiner. Dessuten tar vi for oss andre elementer i maten som har betydning for utvikling av betennelse og for å skru av betennelsen.

 VG hadde en lang artikkelserie den 11.mai om ny forskning på autoimmune sykdommer. Her står det blant annet at 300.000 nordmenn har en autoimmun sykdom. VG skriver at arbeidet med studien startet i 2016 ved å samle inn blod- og vevsprøver fra ulike grupper, til sammen over hundre personer, fra blant annet cøliakere, lupus- og sklerosepasienter, og fra friske kontrollgrupper i Norge og USA- og at utgangspunktet var å forske på de cellene som reagerer på gluten i kroppen til cøliakere. «Tar man bort disse cellene med målrettet behandling, så forsvinner trolig problemene de forårsaker», sier en av forskerne, Christophersen, til VG. - Har dere noen kommentarer til denne forskningen?

- Forskningen du refererer til tar utgangspunkt i at det er en overhyppighet av andre autoimmune sykdommer hos de som har den autimmune sykdommen cøliaki. Denne sammenhengen står sentralt også i boken vi har skrevet. Forskerne fant at betennelsesceller ved andre autoimmune sykdommer viser samme glutenmarkør som ved cøliaki. Vår tilnærming er enklere. Istedenfor å fjerne cellene tenker vi det er lurt å fjerne gluten fra kosten hvis det er gluten som utløser sykdommen. Dessuten tenker vi at det ikke bare er proteinet gluten som kan skape problemer.

 Til slutt – hva koster en konsultasjon hos dere, og har dere rabatter til for eksempel uføretrygdede og studenter?

- En konsultasjon på 45 minutter hos oss koster kr 1550 i Tønsberg eller på telefon og kr 1690 i Sandvika. Vi har ingen støtte fra det offentlige og har ingen rabatter.

 

-------------------------------------------------------------------------------------------------Kilder:     

 Dr med. Erik Hexeberg, Dr med. Sofie Hexeberg

 https://www.youtube.com/watch?v=gMbgi2kL2z8 Dag Viljen Polesynsky

https://forskning.no/mat/ble-slankere-med-steinalderdiett/580032

 https://www.apollon.uio.no/artikler/2007/evolusjon-mat.html  

 Richard E. Green et. al., A Draft Sequence of the Neandertal Genome, Science, vol 328,  7. mai 2010, s. 710-722

Hippocrates helse

Hexebergklinikken