Verdensdagen for psykisk helse

Temaet i år er livet under og etter pandemien. Pandemien har krevd sitt psykisk for veldig mange av oss. Her får du noen av våre tips til hvordan ta vare på din psykiske helse fremover.

08.10.202108:40 Tine Østby

Oktober er måneden for oppmerksomhet rundt mental helse. For mental helse er også helse! Selv om det er mer oppmerksomhet rundt dette i dag enn bare for noen år siden, så er det fremdeles en vei og gå. 

Slagordet til Verdensdagen for psykisk helse i år er:

"Vær oppmerksom. Vær tilstede. Følg opp."

Felleskap og relasjoner til andre mennesker er viktig for en god psykisk helse og mange kontaktpunkter ble revet bort under pandemien. 

Vi ble isolerte fra familie, venner, kollegaer og medstudenter/elever. De som hadde få kontaktpunkter i utgangspunktet fikk enda færre. 

"Folkehelseinstituttet sin undersøkelse om smitteverntiltak, livskvalitet og psykisk helse fra vinteren 2020, viste at flere har slitt med ensomhet og psykiske plager i denne perioden. Unge og aleneboende, har hatt den største psykiske belastningen, og spesielt i områder hvor smitteverntiltakene har vært mest omfattende." (verdensdagen.no)

Nå som restriksjonene er opphevet de fleste steder i landet, så kan vi endelig være sosiale igjen.

Men hvor enkelt er det å komme tilbake til det "vanlige" livet igjen, og blir det noen gang som før? Hva har det gjort med oss underveis? 

I tillegg til å ha sosial kontakt, har vi et par andre tips til grep du kan gjøre for å styrke din mentale helsen.  

Puste - ta noen pauser med rolig pust hver dag

Å ha kontakt med egen pust og ta noen pauser i hverdagen hvor du rett og slett fokusere på pusten, er med på å roe ned nervesystemet. Dette gjør at du føler deg bedre, roligere, mer fokusert og klarere i hodet. En fin pusteøvelse du kan prøve er som følger:

  • Sitt på en stol og pass på at føttene har kontakt med gulvet
  • Vend fokuset mot pusten i brystet (du kan gjerne legge en hånd på brystet)
  • Legg merke til føttene mot gulvet
  • Legg merke til kroppen mot stolsetet
  • Pust litt saktere enn du pleier
  • Pust inn mens du teller til 5 og pust ut mens du teller til 5 (evt. kortere eller lengre, kjenn etter hva som føles komfortabelt for deg. Det viktigste er at du teller og at inn- og utpust er like lang), gjør dette i ett minutt
  • Ha gjerne et lite smil om munnen og kjenn på en følelse av takknemlighet når det har gått ett minutt

Dette er en fin måte å roe ned pusten og nervesystemet på. Prøv det og legg merke til hva det gjør for deg.

Ernæring - gi kroppen næringsrik og lite bearbeidet mat

Et næringsrikt og blodsukkerstabilt kosthold er viktig både for god mental helse og et sterkt immunforsvar. Det har blitt en jungel av dietter og det kan være utfordrende å forholde seg til all informasjonen der ute. Hva er riktig og hva er ikke riktig? Hva er sunt og hva er ikke sunt?

Det som aldri blir feil er å lage så mye som mulig av maten fra bunnen og bruke mest mulig rene råvarer. Da vet du hva du får i deg, reduserer inntaket av tilsetningsstoffer og bearbeidet mat med mye salt, sukker og fett av dårlig kvalitet.

God ernæringsstatus og et godt kosthold er ofte oversett når man snakker om psykisk helse. Men vi er det vi spiser og ikke minst fordøyer. Når vi opplever negativt stress over tid, det være seg fysisk stress, traumer eller psykisk stress, så går dette ofte utover fordøyelsen. 

Kanskje har du selv opplevd i stressende perioder at du sliter mer med vondt i magen, kvalme, sure oppstøt, mister matlysten, hjernetåke, får diare eller blir forstoppet. Tarmen og tarmfloraen er nært knyttet sammen med hjernen, så når tarmen ikke fungerer som den skal, går dette ofte utover hvordan vi tenker og ikke minst humøret.

Mat & atferd fremmer et personlig tilpasset kosthold, hvor man unngår matvarer man er sensitiv/intolerant mot, dersom man har kroniske plager, særlig ved psykiske plager. Ved psyksisk sykdom og/eller kronisk sykdom er det ikke uvanlig å ha matintoleranser. Det begynner å komme en god del forskning på dette. Du kan lese mer om matintoleranser inne på våre artikler under "Symptomer".

Dersom du føler at du kan reagere på ulike type matvarer, finnes det ulike tester du kan ta for å undersøke dette. Som medlem hos Mat & atferd får du 10 % rabatt på bl.a. matintoleransertester hos vår partner Lab1. Ved innmelding får du en velkomstpakke på mail med gluten- og melkefrie oppskrifter og vi har likepersoner rundt om i Norge som vil støtte deg i en evt. kostomlegging. 

Du støtter også vårt arbeide mot å få integrert ernæringsterapi som en del av medisinsk behandling ved psykisk og fysisk sykdom i norsk helsevesen. 

Mer info om medlemskap og innmelding finner du her>>

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet frigjør bl.a. endorfiner i kroppen, som gir oss den gode følelsen.
Har du noen gang angret på en treningsøkt?

Det er det å komme seg ut som er utfordringen, men er du først i gang, så kjennes det jo alltid bra ut. Fysisk aktivitet styrker muskulaturen, blodsirkulasjonen og lungekapasiteten noe som igjen styrker både kroppen, fordøyelsen og immunforsvaret. 

Fysisk aktivitet virker stressreduserende og gir bedre søvn. Noen studier viser at fysisk aktivitet kan ha like god effekt som medikamentell behandling ved depresjon (helsenorge.no). 

Fysisk aktivitet kan også redusere angst.

Gjør du en aktivitet du liker vil du oppleve mestring og mer positive tanker. 

En 30 minutters økt om dagen hvor du får opp pulsen litt er supert, enten det er en gåtur, joggetur, sykkeltur, svømming, en styrkeøkt eller dansing til favorittmusikken. Det viktigste er at det er noe du liker, og variasjon er også bra. Gjør det sammen med noen du er glad i, eller ta en tur alene for litt egentid.

Så gjør noe godt for deg selv hver dag, enten det er å ta pauser med å puste litt ekstra rolig og dypt, tar en treningsøkt eller lager et godt og næringsrikt måltid, og gjør det gjerne sammen med noen du bryr deg om :) 

Søk hjelp om du synes det er utfordrende å håndtere psykiske plager alene

Det finnes selvsagt flere ting du kan gjøre for din psykiske helse. Synes du det er vanskelig å komme i gang på egenhånd, eller ikke helt vet hvor du skal begynne, ikke nøl med å ta kontakt med din fastlege. Det er hjelp å få. Det er mye lettere å komme i gang når du har støtte fra lege eller annet helsepersonell og kan få jevnlig oppfølging. 

Du kan også ringe Mental Helse (116 123) eller besøke mentalhelse.no. Dette er en gratis tjeneste når du trenger noen å snakke eller skrive med.