L

Kontaktinfo

Daglig leder
Ingunn Notøy

Telefon
+47 94 81 86 05

Epost
post@matogatferd.no 

w

Ikke-cøliakisk glutensensitivitet, NCGS

I utgave nummer 3 av GutenFRI fra Cøliakiforeningen, har de en del nyheter som er aktuelle for oss i Mat & atferd.

17.09.201916:28 Julie From

Tekst: Cøliakiforeningen/sammendrag av Merete Askim

Det diskuteres nå i forskningsmiljø om diagnosen NCGS skal endres til «ikke-cøliakisk-hvetesensitivitet / hveteproteinsensitivitet / hveteproteinintoleranse». Det ser ut til av NCGS ikke er reaksjon på gluten, men heller på fruktan som er et tungtfordøyelig karbohydrat blant FODMAPs. Det kan også være flere andre årsaker, blant annet reaksjon på proteinet ATI [hvete amylase/trypsin inhibitor som hemmer enzymet trypsin i å spalte proteiner, og enzymet amylase i å spalte karbohydratet amylose. Fra annet hold vet jeg at ATI er like reaktiv etter varmebehandling]. Pasientgruppen reagerer på brød, og må spise glutenfritt. Flere pasienter blir så dårlige av provokasjon (innta gluten for å se hva som skjer), at de ikke vil provoseres og få de vonde reaksjonene. [For de sensitive, vil ATI gi betydelige fordøyelsesproblemer. Junker et al. J PMID 23209313]

NAV har avslått mange søknader og grunnstønad ved NCGS, men nå ser det ut til å skje litt. NAV har hatt krav om «..utført strukturert, dobbeltblind og overvåket provokasjon som kan bekrefte diagnosen». Men dette tilbys ikke i det norske helsevesen. NAV sier nå at personer med NCGS skal innvilges grunnstønad på lik linje med personer med cøliaki. Det kreves dokumentasjon fra lege. Det må vises i uttalelsen fra spesialisten at tilstanden er til stede og hvorfor provokasjon ikke kan utføres. De arbeider med å forenkle rutiner og regelverk for diagnostisering. NAV uttaler at Matallergier og matintoleranser er ikke nødvendigvis varige tilstander, diagnosen må følges opp regelmessig. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauge uttaler at personer med NCGS kal innvilges grunnstønad på linje med cøliakere. Ekstrautgifter må ikke dokumenteres, men behovet for grunnstønad vurderes hvert tredje år

Siste nytt innen cøliakiforskningen

K.G. Jebsens senter for cøliakiforskning ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet har gode forskningsresultater ang tester. Men det tar mange år før de blir tilgjengelig. Den ene testen påviser de «sinte T-cellene» som forårsaker overfølsomhet mot gluten. Den andre testen påviser om man har genere for å lage de samme «sinte T-cellene». Gener for disse T-cellene forklarer livslang cøliaki. De forsker også på legemidler, og med flere forskningsmidler kan de gjøre dette uten at medisinprodusentene betaler.

Det forskes også på sammenheng mellom bakterier og cøliaki. Det har vært endringer i tarmfloraen de senere årene, kan det ha betydning? Lite av bakterien Helicobacter pylori kan påvises ved at det er lite antistoffer mot den. Det kan se ut til at hvis det er mer av bakterien, kan cøliakien komme noe senere. Et annet forskningsprosjekt skal se på hvordan gluten og FODMAP-karbohydrater påvirker tarmflora. Men det kan også være at kosthold uten gluten og/eller FODMAP i seg selv gir endret tarmflora. FODMAP er tungtfordøyelige karbohydrater, et av dem er fruktan.