L

Kontaktinfo

Daglig leder
Ingunn Notøy

Telefon
+47 94 81 86 05

Epost
post@matogatferd.no 

w

Glutenintoleranse: Struktur, utvikling, sykdomsevne og avgiftning av gluten

Dette er en artikkel om oppbygningen av glutenproteiner av aminosyrer, – i hvete, rug, bygg og havre, at de fordøyes til peptider (små proteinbiter) som vi tar opp fra tarmen. Peptidene fra hvete er mest reaktive.

31.07.201915:15 Julie From

Vi trenger ikke vite mer innen kjemi enn at «gluten» er et navn på en gruppe ganske forskjellige proteiner. De er i en «storfamilie av proteiner» som kalles prolaminer, siden de er rike på aminosyrene glutamin og prolin. Peptidene er rike på glutamin og prolin.

Tilslutt nevner vi de symptomer som glutenpeptider kan gi.

Artikkelen er tunglest.

Hva er aktuelt for oss

De reaktive gluten-proteinene i hvete kalles gliadiner, i bygg hordeiner og i rug secaliner. De har «familielikheter», det er hvete-gliadiner som har størst sykdomseffekt. Men siden de ligner på hverandre, kan man reagere på både hvete, bygg og rug ved «kryssreaksjoner». Mer sjeldent er reaksjon på havre (aveniner), siden det er en annen familiegren innen prolaminene.

Artikkelen bruker tid på kjemien og egenskapene til de «reaktive» delene av proteinene, og at gliadin-peptidene er rike på aminosyrene prolin og glutamin. De bruker mye tid på å forklare sykdomsmekanismene ved cøliaki: inflammasjon (betennelse), endring av tarmveggen, skader på nervestrengene (axonal neuropathy) og problem med muskelkoordinering (ataksi/skade i lillehjernen).

Vi har alle spesifikke «cellemarkører», der DQ2 og/eller DQ8 er meget vanlige. Man kan ha DQ2/DQ8 uten å ha cøliaki, men alle med cøliaki har DQ2/DQ8 siden disse reagerer spesielt sterkt med gliadinpeptidene. Det er ingen sammenheng mellom Men DQ2/DQ8 og ikke-cøliakisk glutensensitivitet (NCGS).

De ser på at glutenfrie erstatningsprodukter generelt er næringsfattige og ofte rikt på renset karbohydrat. Da blir det lite av kalsium, magnesium, sink og jern; vitaminene C, D, folsyre og B12, fordi det er lite i kosten, og/eller at tarmskadene gir dårlig opptak av næringsstoffene. De anbefaler at alle på glutenfritt kosthold bør ta tilskudd. Av erstatningsprodukter anbefaler de quinoa, sorghum og amarant. De nevner også at både cøliakere og NCGS-pasienter er utsatt for ernæringsmangler, men også oftere får auto-immunitets-sykdom (reagerer på egne kroppsproteiner), svekket benmineral (osteoporose/benskjørhet), sammenlignet med den generelle befolkningen.

Når kroppen lager antistoff mot gliadin-peptidene, er det sett at de antistoffene kan kryssreagere med et protein i nervesystemet (synapsin i protein). De nevner til slutt at det er diskutert om gluten-peptidene / deres antistoff kan gi ataksi (skade i lillehjernen), encefalopati (felles ord for mange varianter av hjernesykdom), depresjon, angst, autisme, schizofreni - og at psykoser kan være et tegn på NCGS.

Til slutt tar de opp at Italiensk forskning antyder at man bør vente med gluten i maten til barn er ca 12 måneder, det kan gi redusert hyppighet av cøliaki, men det trengs mer forskning på feltet.

[M&A-tanker: mange i medisinsk forskning advarer mot glutenfritt kosthold pga lavt næringsinnhold. Men derfor anbefaler vi at alle på medisinsk begrunnet diett tar tilskudd.]

NB: Mais og ris er nevnt i artikkelen, siden de har proteiner innen en annen gren av prolaminfamilien, men disse er «ikke-gluten-proteiner». Prolaminer er lagringsproteiner i frø.

Kilder:

Properties of Gluten Intolerance: gluten Structure, Evolution, Pathogenicity and Detoxification Capabilities

Balakireva AV, Zamyatnin AA Jr. Nutriens 2016, 8, 644; doi:10.3390/nu8100644’

https://www.mdpi.com/2072-6643/8/10/644