(Åpen artikkel for alle)

Sprøytemidler brukes i stor utstrekning i det konvensjonelle jordbruket.  

«Plantevernmidlene» består av blant annet ugressmidler, muggmidler og insektsmidler. Ugressmidlene skal som navnet sier, beskytte mot ugress, muggmidlene i særlig grad mot mugg – og insektsmidlene mot insekter.

Men disse midlene har andre konsekvenser også. Eksempelvis skader insektsmidlene mikrobene i jorda. Det fører til at den jobben mikrobene gjør der, blir redusert.

Tenker du på røttene som plantenes tarmer der næring suges opp, er det like viktig for at de skal bli friske som det er for oss å ha nok og riktige mikrober i vår tarm. Men…

Eksempelvis skader insektsmidlene mikrobene i jorda. Det fører til at den jobben mikrobene gjør der, blir redusert. Tenker du på røttene som plantenes tarmer der næring suges opp, er det like viktig for at de skal bli friske som det er for oss å ha nok og riktige mikrober i vår tarm. Men…

… hvor farlige er disse stoffene når vi får dem i oss – og er det for mye i maten?

Svaret du får på dette spørsmålet, avhenger av hvem du spør.

Mattilsynet

Blant annet påpeker Mattilsynet hvert år at overvåkingsprogrammet viser at det er et lavt innhold av plantevernmiddelrester i maten på det norske markedet og at mer enn 96% av maten har reststoffer under grenseverdi.

I 2020 var det 97,6%. (rapporten fra 2021 er ikke ferdig)

I de sammenhenger representanter for Mattilsynet uttaler seg, understreker de at så lenge sprøytemiddelrestene er under grenseverdier fastsatt av EU, så fører det ikke til noen helsemessige skader (1).

André Leu

Spør du André Leu som har skrevet boka «The Myth of safe pecticides» og har forsket på virkninger av sprøytemidler over flere år, så vil du få et helt annet svar.

Han forklarte allerede i 2013 at små mengder av et sprøytemiddel kan være farligere enn større mengder fordi kroppen oppfatter dette som gift og forsøker å skille det ut.

Men når det blir veldig små mengder av en del av sprøytemidlene, vil de etterligne hormoner og endre den hormonelle balansen i kroppen.

Hans klare konklusjon er at istedenfor å holde seg under grenseverdiene, bør vi holde oss unna sprøytemidlene.

Helsemyndighetene

Våre helsemyndigheter bekrefter indirekte dette synspunktet ved å omtale enkelte av sprøytemidlene i tillegg til miljøforurensning og stoffer i innpakningen av maten (spesielt plast) som obesogener (fører til obesity – altså fedme).

Det vil si at de (FHI) er klar over at stoffer i blant annet maten kan fungere som hormonhermere 2).

Et av sprøytemidlene som regnes som et Obesogen av våre myndigheter, er insektsmiddelet CPF (Klorpyrifos.) som jeg vil fokusere på her og bruke som eksempel på sprøytemiddelrester i maten.

Det er vanskelig å få fjernet sprøytemidlene når de først har blitt godkjent

Det viser seg at det skal veldig mye forskning til for å få forbudt et sprøytemiddel når det først har blitt tatt i bruk. Og når det har blitt forbudt, tar det flere år før det er helt faset ut.

Litt om ett sprøytemiddel (ett av de 132 Mattilsynet fant i maten i 2020)

Chlorpyrifos (CPF) er et bredspektret insektsmiddel som kontrollerer mange typer insekter effektivt. Det er systemisk. Det vil si at det er i hele frukten slik at det ikke er mulig å «skrelle» det vekk.

CPF har jevnlig blitt brukt på blant annet korn, bomull, frukt, blomster, nøtter og grønnsaker.

De fleste land har nå forbudt det, og i EU ble det forbudt i 2017. CPF har lang nedbrytningstid, og finnes fortsatt i noen konvensjonelt dyrkede produkter.

CPF var i 2013 forbudt i Norge, men ble funnet eksempelcvis i 86% av alle prøver tatt av appelsiner. I 2020 fant jeg «bare» 6 prøver med Klorpyrifos eller Klorpyrifos-metyl i de 24 prøvene som ble tatt av appelsiner.

Selv om et sprøytemiddel er forbudt i Norge, finnes det med andre ord ofte i maten. Vi ser også at selv om det er forbudt i EU, er det i maten vi importerer fra EU i flere år etter at det har blitt forbudt.

Eksempler på forskning på CPF

I 2007 viste en gruppe forskere at CPF øker gjennomtrengeligheten av tarmslimhinna.

CPF viste seg å ødelegge de tette sammenbindingene mellom cellene i tarmveggen. Forskerne hevdet at også andre stoffer kunne trenge gjennom tarmslimhinna og ut i blodet når CPF ødela barrieren.

De uttalte at det er sannsynlig at alle klororganiske sprøytemidler har denne effekten (3).

En studie fra 2013 viste at både i tarmfloraen til rotter og i en modell der det ble brukt en menneskelig mikrobiell tarmflora, endret sammensetningen av tarmfloraen seg ved en kontinuerlig tilførsel av selv mikroskopiske mengder med CPF.

Det var særlig de «gode bakteriene» bifidobakteriene og laktobakteriene som ble redusert (4).

I januar 2017 ble det publisert forskning i Genome Biology som viser at inntak av organofosfater fører til glukoseintoleranse og derved til diabetes ved at sammensetningen av tarmbakterier endrer seg (5).

Det er også de organiske fosfatforbindelsene som forsker Philippe Grandjean er meget bekymret for, kan vi lese i Helsemagasinet Vitenskap og Fornuft nr. 5 2017.

Det viser seg ved tre ulike langtidsstudier fra USA at sprøytemiddelrester skader hjernen til barn. Det er indikasjoner på at sprøytemiddelrester har negativ virkning på barnas intelligens, utvikling av nervesystemet og økt risiko for oppmerksomhetssvikt og/eller hyperaktivitet (AD/HD).

I en av undersøkelsene fant forskerne ved bruk av MR-undersøkelser, at den grå hjernemassen var tynnere hos barn der mødrene hadde hatt høy eksponering for organiske sprøytemidler når de var gravide, enn andre.

Nå har vi sett et eksempel på hvor mye som skal til før et sprøytemiddel blir forbudt.

Og da kan vi stille oss selv spørsmålet: Hva tror jeg, og hvor mye vil jeg ha i meg av disse sprøytemiddelrestene?

Særlig sett i det perspektivet at dette er beskrivelse av noe av forskningen på ett sprøytemiddel, og det finnes 131 andre der vi ikke vet skadevirkningene for de fleste av dem.

Når vi hører dette om skader på tarmslimhinne og tarmbakteriene og endringer i nervesystemet som kan føre til adferdsproblemer – hva tenker vi da?

Innholdet av sprøytemiddelrester i 2020

Hvert år tar Mattilsynet prøver av 12-1300 matvarer som blir analysert av Nibio for Mattilsynet (1).

Jeg har gått gjennom disse rapportene siden 2013 og det er liten forskjell fra år til år.

  • I snitt hadde 50.2% av prøvene rester av sprøytemidler i 2020.
  • I 2016 var det eksempelvis 52%
  • I 2017 var det 51%.
  • I frukt og bær er det desidert mer i enn i grønnsaker
  • I importert mat mer enn i norskprodusert – med unntak av norske bær som er blant verstingene.

I 2020 ble det totalt analysert 1274 prøver av ferske, fryste eller bearbeidede matvarer.

167 av disse var økologiske produkter, mens 1107 var såkalt konvensjonelle.

De 1274 prøvene var fra 62 land, 30 % norskproduserte, 35 % var produkter fra EU/EØS-land og 35 % av matvarene var importert fra tredjeland.

Det er vanlig at en prøve inneholder rester av mer enn ett sprøytemiddel. Analysene for 2020 viser at 32 % av de 1107 konvensjonelle prøvene hadde to eller flere reststoffer i en og samme prøve. Og totalt var det som sagt 132 ulike sprøytemiddelrester som ble funnet!

Av de 167 økologiske produktene, var det 2 som hadde rester av sprøytemidler.

Det har de siste årene vært fra 1 til 2% av de økologiske matvarene som har hatt sprøytemiddelrester.

Så vi ser at selv om det kan forekomme sprøytemiddelrester i økologisk mat, er det uhyre sjelden i forhold til det som er i den konvensjonelle maten.

Frukt har de siste årene hatt større grad av sprøytemiddelrester enn grønnsaker.

I 2020 ble det totalt påvist rester av plantevernmidler i 70 % av fruktprøvene, 52% i norskprodusert og 75% i frukt fra EU/EØS og i 70 % fra importert frukt fra tredjeland.

Sitrusfrukter og bananer har sprøytemiddelrester i 100% av prøvene, så her er det lett å se hva vi bør velge.

Bær er «verstingene» og 87,5 % hadde påvisbare funn

I 2020 ble det kun tatt ut prøver av blåbær, bringebær og jordbær.

I de norske prøvene var det funn i 100% av prøvene (bringebær og jordbær).
Det var også flere prøver med inntil 8 ulike sprøytemiddelrester, og snittet var 4 (80 ulike funn i 20 prøver).

For bær fra EU/EØS-land var det funn i 85 % av prøvene, mens i produktene importert fra tredjeland (bringebær og blåbær) var det funn i 67 %.

Druer har i gjennomsnitt 3-4 ulike sprøytemiddelrester i hvert bær og tørkede druer – rosiner har i mange år blitt spesielt overvåket.

Det ble i 2020 tatt ut 15 prøver av rosiner og det ble påvist rester i 11 av disse. Det ble påvist 63 stoffer fordelt på de 11 prøvene. I den ene prøvene fra Tyrkia ble det funnet rester av 15 ulike stoffer. I de øvrige 10 prøvene ble det påvist fra én til åtte ulike stoffer.

Grønnsaker hadde rester av sprøytemidler i 45% av prøvene.

Det ble påvist rester i 26 % av prøvene i norskproduserte grønnsaker, i 59 % i grønnsaker fra EU/EØS og i 54 % fra importerte produkter fra tredjeland.

Men også her hadde Norge en av «verstingene»: De to med overskridelser av grenseverdien var stangselleri fra Norge og tomat fra Marokko.

Av grønnsaker med minimum 10 prøveuttak per år, var det prosentvis oftest funn i stangselleri (80 %), melon (76 %), ruccola (74 %), søtpotet (73 %) og slangeagurk (71 %).

Urtene er det vi har igjen.

Der ble det påvist rester i 13 % av prøvene i norskproduserte urter (funn over grenseverdi i én prøve av persille) og i prøvene fra EU/EØS var det funn i 100% av prøvene.

Det ble kun tatt ut to prøver av urter importert fra tredjeland og det var funn i den ene (50 %) som også var et funn over grenseverdi.

Det har vært gjennomgående de siste årene at urter fra tredjeland har hatt mye sprøytemiddelrester. I 2017 var 14 prøver av urter fra Asia over grenseverdi. I år var det som sagt en av to som ble testet.

Det som er viktigst å spise økologisk

Etter denne grovsorteringen, så ser vi at det generelt er viktigst å spise økologisk når det gjelder frukt, bær og urter, og viktig å kjøpe norsk når det gjelder grønnsaker – med noen unntak.

Noen matvarer har gjennom flere år hatt mye giftstoffrester, andre matvarer har sjelden hatt giftstoffrester i seg.

Generelle råd de siste årene

Mine generelle råd har gjennom flere år vært:

  • Ikke kjøpe urter i butikker som selger urter fra Asia
  • Kjøpe økologisk når det gjelder alle grønne grønnsaker som salat, ruccola, grønne bønner, stangselleri, brokkoli (blomkål har som oftest mye mindre), slangeagurk osv.
  • Analysen av maten de siste årene har også vist at det er mye sprøytemiddelrester i gulrøtter, søtpoteter, poteter, tomater og paprika.
  • Når det gjelder frukt og bær, har 100% av appelsinene hatt sprøytemiddelrester i alle fall siden 2013, bananer har ligget på 90-100%, mens druer (det vil også si rosiner) og epler i flere år har hatt i snitt 3-4 ulike sprøytemiddelrester.
  • Norske jordbær har lenge vært «verstingen» blant bærene og gikk forbi Nederland for en 3-4 år siden, mens norske bringebær har vært på en god andreplass av norske bær.
  • Når det gjelder korn, har rester av sprøytemidler variert. I 2017 var 68% av alt korn med rester, mens det i analysen for 2020 kommer fram at det er 26%.
  • Generelt har nøtter hatt mindre giftstoffer enn frø (logisk da nøtter har skall) med unntak av mandler fra California der sprøytingen er meget sterk og hyppig.
  • Linser og bønner har variert veldig, og det er særlig bønner fra Tyrkia som har vært «verstingene» – så jeg har konsekvent anbefalt økologiske bønner og linser.

Dirty Dozen og Skitten Nitten

I USA har de i mange år hatt «Dirty dozen». Men selv om mye er likt der og her i Norge, har det også vært ulikheter slik at det ikke har vært relevant å følge Dirty Dozen-oversikten.

Nå har Ren Mat – i høstnummeret i år (Økologisk Norge sitt Mat- og Livsstilsmagasin – anbefales om du ikke abonnerer på det allerede) laget «skitten nitten» for både frukt og bær og for grønnsaker og urter ut i fra Mattilsynets analyser for 2020.

Jeg gjengir oversikten under her og som dere vil se, så er den i tråd med det generelle som jeg har anbefalt siden 2013. Rester av sprøytemidler i maten er med andre ord ganske forutsigbart.

Skitten nitten

Frukt og bærGrønnsaker og urter
1. Sitrusfrukter1. Slangeagurk
2. Rosiner2. Grønne bønner med belg
3. Jordbær3. Koriander
4. Pærer4. Ruccola
5. Pasjonsfrukt5. Stangselleri
6. Druer6. Aubergine
7. Banan7. Paprika
8. Gojibær8. Erter med belg
9. Kirsebær9. Kruspersille
10. Eple10. Artisjokk
11. Blåbær11. Salat
12. Papaya12. Spinat
13. Bringebær13. Tomat
14. Mango14. Gulrot
15. Plomme15. Tørkede bønner
16. Ananas16. Okra
17. Melon17. Kinakål
18. Vannmelon18. Bladpersille
19. Kiwi19. Sellerirot

Kilder

Eva Fjeldstad har vært opptatt av sammenhengen mellom mat og helse i snart 40 år. Siden 2005 har hun arbeidet med fysiske og psykiske fordøyelsesrelaterte helseproblemer. Hun har skrevet to bøker om temaet: «Takk for Maten?» Og «Takk for maten!» og driver nå utstrakt kurs- og foredragsvirksomhet. Hun har også laget nettkurs om tarmhelse.
Eva  Fjelsdstad har undervist terapeuter i testanalyser av forsinket matvareallergi og har forelest ved Tunsberg Medisinske Skole, Biopatutdanningen. Eva er også sosionom, har lederutdanning fra BI, og hun hadde ulike lederstillinger i Kriminalomsorgen i over 20 år før hun begynte å studere medisin og utdannet seg til homeopat.