Forfatter:
Merete Askim
Ernæringsfysiolog, Høgskolelektor EM. HiST/NTNU
Styreleder NPIF
År: 2018
Rehabilitering ved psykiske lidelser ved hjelp av ernæringsterapi gir god kost/nytte effekt
Ernæringsstatus, matallergi/intoleranse og tarmflora har dokumentert effekt på psykisk helse
Ernæringsrelaterte tilstander kan være direkte eller medvirkende årsak til psykiske lidelser hos disponerte personer og ved rustilstander. Ernæringsvurdering må derfor være en viktig del ved utredning av psykiske lidelser etterfulgt av praktisk ernæringsterapi og kostveiledning når det er indikasjoner for det, gitt av ernæringsfaglig helsepersonell. Det er etisk betenkelig at denne behandlingen ikke allerede tilbys dem som kan hjelpes ved ernæringsterapi. Det kan gi store personlige og samfunnsøkonomiske besparelser, med klar kost/nytte effekt, også innen kriminell / voldelig atferd. Dessverre dette er ikke standard behandling, så lite er rapportert. En vurdering gjort av Jørgen Klaveness viser at hvis barn med autisme får ernæringsterapi og bare 0,5 - 1% responderer, vil det likevel gi god kost/nytte effekt*, både samfunnsmessig og ikke minst for dem det gjelder. Se historiene til Tim23 og «Miles»24.
Hjernen trenger alle de essensielle næringsstoffene, og mangel på enkelt av dem kan gi psykiske lidelser og nedsatt kognitiv funksjonsevne.
Peptider (delvisfordøyde proteiner) er påvist i blodet, og gjennom blod/hjerne barrièren påvirke hjernen med psykiske symptomer som resultat. Forhøyede peptidnivå kan påvises i urin hos dem som er undersøkt. Peptidene er opioide, siden de kan reagere med opioide hjernereseptorer.
Ved matintoleranse kan det dannes antistoff mot enkelte proteiner i maten, disse kan krysse blod/hjerne barrièren på linje med prioner og botulismetoksinet.
Ikke-cøliakisk glutensensitivitet kan gi en rekke nevrologiske lidelser, jfr senere.
Forskningsfelt «Brain-Gut-Axis» tar opp hvordan tarmflora og deres metabolitter kan påvirke hjernen via vagus nerven.
Endring av kosthold er personlig og sosialt utfordrende, derfor må ernæringsfaglig personell være behjelpelig med praktisk kostveiledning der diett eller tilskudd er aktuelt.
Om ernæringsterapi er aktuelt, vil avdekkes gjennom av kostvurdering, samtaler, medisinske analyser, gentester for enzymfeil utført av ernæringsfaglig og medisinsk helsepersonell.
Vedlagt er en kort oversikt og noe av den rike forskningslitteraturen som etter hvert finnes - over dagens
dokumentasjon innen de nevnte felt og et forslag til hvordan dette kan innarbeides i behandlingsopplegg ved
rehabilitering av psykiske lidelser.
NPIF er en godkjent pasient/bruker-organisasjon med grunnlag i forskning. NPIF arbeider med temaet om
hvordan mat påvirker kropp og psyke. Vi arbeider for å få gjennomført en persontilpasset behandlingsform på
bakgrunn av en biokjemisk ernæringsutredning som en del av førstelinjebehandlingen. NPIF anbefaler at en
slik utredning gjøres av ernærings-fagpersonell før man igangsetter kostholds- og diett tiltak.
Ved medisinske begrunnede ernæringstiltak som diett, blir behandlingen som ved matvareallergi..
De tre neste sidene gir 1) Faglig begrunnelse og 2) Aktuelle spørsmål ved utredning.
Ernæringsterapi er kjent og viktig ved rehabilitering
Dette må være en pasientrettighet i førstelinje behandlingen
Sitat Jørgen Klaveness innlegg 23.januar Kongressen Rehabilitering 2018.
Del 1: Faglig begrunnelse for ernæringsterapi
Del 1: Faglig begrunnelse for ernæringsterapi
Næringsstoffer
Hjernen har behov for alle næringsstoffene. Et ensidig kosthold kan gi mangel på viktige næringsstoffer og kan
derved gi psykisk lidelse (1). Tilførsel av manglende næringsstoffer, er «rehabilitering av hjernen».
Matpeptider og antistoff
Gliadin- og kaseinproteiner er rike på aminosyren prolin. Humane enzymer er lite effektive i fordøyelsen av dem (2) og det kan dannes prolinrike peptider (proteinrester) som lett kan komme over i blodet. De er påvist i spinalvæske (3), der matpeptidene reagerer likt med opioide stoffer og endorfiner i hjernen (4,5). Disse mat- peptider kan påvises i urin. Det kan dannes IgG-antistoff mot dem. Økt nivå av IgG mot gliadin og kasein er sett hos undergrupper med schizofren lidelse (6,7), men også ved andre lidelser (8).
Det er kjent at mange cøliakere har psykologiske lidelser (9).
Ikke cøliakisk glutensensitivitet / Non coeliac glutensensitivity (NCGS)
Det er høy forskningsaktivitet om IgG og NCGS (10,11,12). Cøliakiforeningen rapporterer at det «i dag antas det at 7-8 % av befolkningen ikke tåler gluten» (13). En rekke nevrologiske symptomer ved NCGS er sett hos disponerte personer: depresjon, ataksi, epilepsi, parkinsonisme, schizofreni, autisme, angst, hallusinasjoner i tillegg til mage-tarmproblemer (14,15). Det å vurdere NCGS, må være en pasientrettighet i forbindelse med rehabilitering. Det kan gi god kost/nytte effekt.
Gut-Brain Axis
Dette er et omfattende og aktuelt forskningsfelt i dag (16,17). Tarmbakteriene har kommunikasjon med hjernen og kan påvirke både nerveforbindelser og atferd. Effekten av ufordelaktig tarmflora, kan være at de produserer faktorer som virker på tarm-hjerne aksen (18) eller at det er lekk tarm (19).
Lekk tarm har lenge vært avvist, men det er dokumentert at økning av proteinet zonulin i blodet, blant annet etter
spising av hvete, er markør for økning av spalteåpning mellom cellene ytterst i tarmveggen mot tarminnholdet (20,21).
Kasus
Mange erfarer at diettendring, spesielt at kosthold uten melk (kasein) og gluten (gliadin) gir god hjelp ved psykiske
lidelser. Siden mange blir avvist av helsefaglig personell (22), har vi mangelfull norsk dokumentasjon. Her trengs
forskning. Kasus som er nevnt under, og erfaringene til tidligere autist Tim (23) og «Miles (24)» kan inspirere til en
vurdering av om matintoleranse er aktuelt hos langt flere, og derved rehabilitering:
En pike på 14 år, som to år tidligere ble stadig dårligere med psykisk lidelse, der sosial isolasjon, angst,
hallusinasjoner, dårlig konsentrasjon, selvmordstanker, selvforsømmelse og ataksi, er noen av hennes symptomer.
Etter mange innleggelser og undersøkelser tok de tak i hennes mage-tarm problemer og høy IgG mot gliadin fra
hvete. Hun ble frisk i løpet av en uke på glutenfri kost, men fikk straks alvorlig tilbakefall ved senere provokasjon
med gluten. Dette bør inspirere til å teste flere for NCGS.En ung pike med Downs Syndrom (DS) og høye IgG mot gluten, ble hjulpet med strikt glutenfritt kosthold. Det
er sett hos flere med DS. Dette bør inspirere til å teste flere med DS for høy IgG.Tim som fikk ADHD og autisme påvist som 3-åring, nå 11 år, er han frisk med ernæringsterapi. Diagnosene ble
gitt av Glenne regionale senter, men PPTjenesten uttaler i dag at han fungerer som alle andre barn på samme alder.
Referanser
1 Bentsen H, Askim M. Kostfaktorer og psykisk helse. Kap 5 Kosthold og psykisk helse. I: Martinsen EW, Borge L, Moe T (red.). Psykisk helsearbeid – mer
enn medisiner og samtaleterapi. ISBN 9788245009538
2 Hausch F et al. Am J Physiol Gastrintest Liver Physiol 2002 Intestinal digestive resistance of immunodominant gliadin peptides PMID: 12223360
8 Severance EG et al. Brain, Behavior, and Immunity 2014 IgG dynamics of dietary antigens point to cerebrospinal fluid barrier or flow dysfunction in first episode schizophrenia. PMID:
25241021
4 Pruiboom L. J Health Popul Nutr. 2015 The opioid effects of gluten exorphins: asymptomatic celiac disease PMID: 26825414
5 Reichelt KL et al. Microb Ecol Health Dis. 2012 Peptides' role in autism with emphasis on exorphins. PMID: 23990835
6 Okusaga O et al, World J Biol Psychiatry. 2013 Elevated gliadin antibody levels in individuals with schizophrenia PMID: 23282016
7 Severance EG et al, Brain Behav Immun. 2015 IgG dynamics of dietary antigens cerebrospinal fluid barrier first-episode schizophrenia PMID: 25241021
8 Lionetti E et al. Nutrients 2015. Gluten Psychosis: Confirmation of a New Clinical Entity. PMID: 26184290
9 Zingone F et al.Psychological morbidity of celiac disease: A review of the literature PMCID: PMC4406898
10 Lundin KEA BMC Medicine 2014 Non-celiac gluten sensitivity – why worry? PMID: 24885490
11 Genius SJ, Lobo RA. Gastroenterology Research and Practice.2014 Article 293306 Gluten sensitivity presenting as a neuropsychiatric disorder.
12 Bressan P. Front.Hum.Neurosci. 2016 Bread and other edible agents of mental disease.
13 http://ncf.no/hva-er-coliaki/symptomer-og-diagnose/mistenker-du-at-du-har-glutenintoleranse- hentet 24.januar 2018
14 Catassi C, Ann Nutr Metab 2015 Gluten sensitiviy PMID: 26605537
26 Hadjivassiliou M et al. Am J Gastroenterol. 2016 Neurological Dysfunction in Coeliac Disease and Non-Coeliac Gluten Sensitivity PMID: 2683265
16 Hill JM et al. Frontier in neurology 2014, The gastrointestinal tract microbiome and potential link to Alzheimer’s disease.
17 Seroussi K, Lewis L. 2008 The encyclopedia of dietary interventions for the treatment of autism and related disorders. ISBN 978-0-615-20169-6
18 Dinan TG et al. Biol Psychiatry. 2013 Psychobiotics: a novel class of psychotropic. PMID: 2375924
19 Kelle JR et al. Front Cell Neurosci. 2015 Breaking down the barriers: gut microbiome, intestinal permeability stress-related psychiatric disorders PMID:
26528128
20 Drago S et al. Scand J Gastroenterol. 2006 Gliadin, zonulin and gut permeability: Effects on celiac and non-celiac intestinal mucosa and intestinal cell lines.
PMID: 16635908
21 Fasano A et al. Ann N Y Acad Sci 2012 Zonulin, regulation of tight junctions, and autoimmune diseases. PMID: 22731712
22 http://www.npif.no/ medlemmenes-erfaringer/en-mors-kamp index.php/
23 Raugland G: TIM, en mors historie om autisme og ADHD. ISBN 9 788 282 2014-5. Boken har rikelige vitenskapelige referanser.
24 Seroussi K 2000 Unravelling the mystery of autism and pervasive developmental disorder. A mother’s story of research and Recovery. ISBN 0-684-83164-3
