I forkant av stortingsvalget 8. september sendte vi i Mat & Atferd to spørsmål til alle partiene som stiller til valg.
Bakgrunnen er den økende uroen i skolen og det voksende antallet barn og unge som sliter med psykiske plager, konsentrasjonsvansker og mageproblemer.
Forskning viser at kosthold, tarmflora og næringsbalanse spiller en langt større rolle for barns mentale helse og atferd enn det som i dag er anerkjent i skole og helsevesen.
Vi ønsket derfor å finne ut:
👉 Hva mener partiene om denne sammenhengen?
👉 Er de villige til å sette kosthold på agendaen i skolehelse og psykisk helsearbeid?
👉 Vil de gjøre matintoleransetester mer tilgjengelig for barn og familier?
Nedenfor kan du lese hva partiene har svart – i sin helhet og uten redigering. Flere partier er fortsatt invitert til å svare, og vi oppdaterer listen fortløpende.
Partiene har også fått mulighet til å stille på vår podkast Mat & atferds Undringspod, følgende har takket ja og ligger ute:
👉 Konservativt med Linda Tånevik, lytt her»
👉 Velferd- og Innovasjonspartiet med Erik Hexeberg, lytt her»
Spørsmålene vi sendte dem var:
Hvorfor snakker vi ikke mer om kostholdet som en mulig årsak til den stadig økende uroen i skolen?
Forskning viser at ubalansert kost og svekket tarmflora kan påvirke barns atferd og psykiske helse. Ultraprosessert mat er et viktig tema i denne sammenheng. Dette har vært mye omtalt de siste par årene, som en av de største årsakene til både fysisk og psykisk uhelse.
- Hva vil dere gjøre for å få denne kunnskapen inn i skolen?
- Er dette noe dere vil lære mer om?Skal det være lommeboka som avgjør om foreldre får hjelp til barn med uro og mulige matintoleranser?
Mange barn sliter med urolig mage, IBS, forstoppelse, diare, uro i kroppen, konsentrasjonsproblemer og psykiske plager som kan ha sammenheng med reaksjoner på mat – men helsevesenet tilbyr lite hjelp.
Foreldre må ofte ty til dyre tester hos private aktører. Myndighetenes forsvar er at "det ikke er forsket nok", men det finnes faktisk mye forskning som viser sammenhenger mellom matintoleranser, tarmhelse og atferd. Er dere villige til å se på ny kunnskap og gjøre disse testene tilgjengelig for flere – også i det offentlige?
Partiet Konservativt
Har partiet svart? ✔️ Ja
Dato for mottatt svar: 5. august 2025
Har de takket ja til podkast? 🎙️ Ja
Partiets svar v/ Linda Tånevik, lege, 3. kandidat for Konservativt i Vest-Agder:
1. Jeg tror absolutt at kosthold er en årsak til stadig uro, psykiske lidelser, depresjon, ADHD og andre tilstander. Tarmhelse er noe av det viktigste når det kommer til immunforsvaret og hvilken mat vi spiser påvirker oss også mentalt i stor grad.
Det er utrolig viktig at dette blir tatt inn og satt fokus på i skolen, og også blant lærere, det er mange som ikke vet, og kunnskap er viktig hvis man skal endre på ting, og også for å gi folk mulighet til å ta sunne og gode valg for egen helse.
Vi løfter dette med kosthold frem i partiprogrammet vårt, og stiller spørsmål til våre politikere om hvorfor det ikke er mer fokus på sunn og helse frembringende mat.
2. Vi ønsker at sunn mat skal være billigere, vi ønsker kortreist mat velkommen, vi ønsker at norske bønder skal få midler og mulighet til kjøtt, egg, korn, pluss, pluss produksjon, naturlig, sunn og næringsrik mat som er mulig for alle å få tak i.
Ja vi ønsker at helsevesenet skal ha mer fokus på naturlig helse og mat som medisin, det er masse forskning som viser at mat har stor innvirkning på vår helse og dette ønsker vi i Konservativt å sette lys på.
Forebyggende helsearbeid og undervisning er viktig, åpenhet og ny kunnskap må frem.
Lykke til og takk for at dere setter fokus på dette, utrolig viktig.
Partiet Kristelig Folkeparti
Har partiet svart? ✔️ Ja
Dato for mottatt svar: 5. august 2025
Har de takket ja til podkast? 🎙️ Ikke svart
Partiets svar v/ Jørgen Reymert Jensen, Politisk rådgiver med fraksjonsansvar for helse- og omsorgskomiteen
KrF er opptatt av god fysisk og psykisk helse hos barn og unge, og mener kosthold har betydning for helse generelt. KrF ønsker å fremme sunnere kosthold gjennom en sunn skatteveksling som gjør sunne matvarer billigere og usunne dyrere.
KrF ønsker også å innføre tydelig merking av ultraprosessert mat med advarsler for høyt innhold av sukker, salt og fett. Disse tiltakene kan bidra til at sammenhengen mellom kosthold og helse blir tydeligere for familier og skolen.
Vi ønsker generelt mer undervisning om livsmestring i skolen, og at elevene lærer mer om fysisk og psykisk helse.
Vi har ikke tatt konkret stilling til sammenhengene dere peker på, men vi er åpne for ny kunnskap.
KrF mener at helsetjenester skal være tilgjengelige for alle, uavhengig av foreldrenes økonomi. Vi har imidlertid ikke tatt stilling til om slike tester dere nevner skal gjøres tilgjengelige i det offentlige helsevesenet.
Arbeiderpartiet
Har partiet svart? ✔️ Ja
Dato for mottatt svar: 6. august 2025
Har de takket ja til podkast? 🎙️ Ikke svart
Partiets svar v/ Joakim Snekkevik Hevrøy, Politisk rådgiver
Svar på spørsmål 1:
«Arbeiderpartiet er opptatt av å sørge for økt oppmerksomhet om et sunt kosthold. Det er kjent at dårlig og usunt kosthold har en rekke negative konsekvenser for både barn og alle andre.
I læreplanen for Mat og Helse er helsefremmede kosthold ett av tre kjerneelementer.
Så er ikke «ultraprossesert mat» et begrep som brukes i de nasjonale kostrådene gitt fra Helsedirektoratet, men det er anbefalt å spise minst mulig bearbeidede produkter av rødt og hvitt kjøtt, for eksempel.
Send oss gjerne mer informasjon om dere har.»
Svar på spørsmål 2:
"Vi i Arbeiderpartiet mener at helse skal være tilgjengelig for alle – uavhengig av lommebok. Det er et grunnprinsipp i vår politikk. Når barn har utfordringer med uro, mageplager eller konsentrasjonsvansker, skal foreldre kunne stole på at helsevesenet tar dem på alvor og gir god hjelp.
Samtidig mener vi at det offentlige tilbudet skal være basert på faglige vurderinger og oppdatert kunnskap. Det er ikke politikere som skal avgjøre hvilke tester eller behandlinger som tilbys – det må helsepersonell og fagmiljøene gjøre, på grunnlag av dokumentert effekt og kvalitet.
Vi følger utviklingen i forskningen med interesse, og vi er åpne for at ny kunnskap kan føre til endringer i hvordan slike plager blir møtt i helsetjenesten. Vårt mål er én sterk, offentlig helsetjeneste der barn får hjelp tidlig – og der det er faglige vurderinger, ikke økonomi, som avgjør hvem som får tilbud og hva tilbudet skal være."
Partiet Høyre
Har partiet svart? ✔️ Ja
Dato for mottatt svar: 6. august 2025
Har de takket ja til podkast? 🎙️ Ikke svart
Partiets svar v/ Oliver Furlund Husøy for Høyre
Svar på spørsmål 1:
Kosthold er en viktig del av å gjøre barn mest mulig forberedt for læring på skolen. For Høyre er det en riktig balansegang at myndighetene skal gi råd om kosthold, mens foreldrene skal ta ansvar for å legge til rette for at barna får i seg mat. Vi legger de offentlige kostholdsrådene til grunn. God opplæring om kosthold er en del av kompetansemålene i for eksempel Mat og Helse-faget i dag, og det er et godt sted for å lære mer om godt kosthold i skolen.
Svar på spørsmål 2:
Det viktigste for å komme barn med problemer i møte, er å ha en god fastlegeordning. Vi mener at helsetjenesten selv må prioritere hvilke undersøkelser som skal gjennomføres, og hva som er kriteriene for å gjennomgå en undersøkelse.
Partiet Sosialistisk Venstreparti
Har partiet svart? ✔️ Ja
Dato for mottatt svar: 20. august 2025
Har de takket ja til podkast? 🎙️ Ikke svart
Partiets svar v/ Wanda Voldner, Sosialistisk Venstreparti
Svar på spørsmål 1:
SV mener det er viktig med en variert skolehverdag, som gjør barna og ungdommene våre klare for livet, ikke bare tunge teorifag. Det betyr blant annet at det er viktig med gode forhold for faget mat og helse, og tilrettelegge for at alle barn lærer å lage mat fra grunnen av, og får kunnskap og lærer om maten vi spiser.
SV ønsker også at alle barn skal tilbys et graits skolemåltid på skolen, noe som vil hjelpe med konsentrasjon og virke utjevnende. Dette måltidet forutsetter vi at skal være sunt.
Svar på spørsmål 2:
SV mener det er nødvendig å øke tilskuddene til både helseforetakene og til kommunenes helsebudsjetter, men vi er forsiktige med å gå inn og definere politisk hvilke områder som skal prioriteres, siden dette er helsefaglige beslutninger. SV har likevel flere ganger tatt initiativ til å styrke tilskudd til større områder som trenger mer oppmerksomhet, som typiske kvinnesykdommer, der IBS og andre tarmsykdommer også hører hjemme.
Partiet Rødt
Har partiet svart? ✔️ Ja
Dato for mottatt svar: 21. august 2025
Har de takket ja til podkast? 🎙️ Ikke svart
Partiets svar v/ Felicia Rolf, Politisk rådgiver for Rødt på Stortinget
Svar på spørsmål 1:
Rødt snakker absolutt om skolebarnas positive effekter av godt kosthold. Når barna får et fullverdig og sunt måltid i løpet av skoledagen, vil de også få energi til å konsentrere seg i timene. Mette barn lærer bedre.
Dette virker det ikke som om Høyres nestleder Tina Bru bryr seg noe om da hun under Høyres landsmøte i vår sa at hun ikke orker å høre mer om gratis skolemat.
Rødt er opptatt av barnas helse og trivsel i skolen og bevilger nesten 1,3 milliarder kroner til gratis skolemat til alle i grunnskolen i alternativt statsbudsjett.
Svar på spørsmål 2:
Rødt mener at god helse ikke skal være forbeholt dem som har en tjukk lommebok. Alle i Norge har rett til gratis helsehjelp.
Når mange ikke får den hjelpa de trenger gjennom det offentlige helsevesenet er det viktig å se på ny kunnskap og mulighetene for å inkludere de undersøkelsene folk har behov for.
Partiet Miljøpartiet de Grønne / MDG
Har partiet svart? ✔️ Ja
Dato for mottatt svar: 21. august 2025
Har de takket ja til podkast? 🎙️ Ikke svart
Partiets svar v/ Felicia Rolf, Politisk rådgiver for Rødt på Stortinget
Svar på spørsmål 1:
Vi ønsker å innføre et gratis, sunt og bærekraftig skolemåltid for alle elever.
Dette vil ikke bare sikre at alle barn får tilgang til næringsrik mat, men også fungere som en praktisk læringsarena for sunne matvaner. Vi anerkjenner den tydelige koblingen mellom gode matvaner - og ikke minst nok - mat til barn, og lærelyst og atferd på skolen.
Et gratis måltid vil redusere forskjeller og gjøre det enklere for alle barn å lære og ha det bra på skolen. Dette er også noe alle ansatte i skolen bør ha god kunnskap og opplæring i, for å sikre at barn som kan ha utfordringer med matvaner eller ikke få nok mat hjemme følges opp på en god nok måte.
Vi er åpne for å lære mer om sammenhengen mellom kosthold, tarmflora og psykisk helse, og vil støtte forskning på dette området for å sikre at vi har oppdatert kunnskap som kan brukes også i utdanningssystemet.
Svar på spørsmål 2:
Det skal selvfølgelig ikke avhenge av hvor mye penger man har. Vi vil styrke kommunale lavterskeltilbud og skolehelsetjenesten for å sikre at barn og unge får rask tilgang til hjelp og støtte, uten økonomiske barrierer.
Både for å kunne gi barn med ulike utfordringer bedre tilgang til fysisk og psykisk hjelp, samt veiledning innen kosthold. Vi vil også styrke BUP og andre lavterskeltilbud for barn innen fysisk og psykisk helse.
Vi vil sørge for at skolen tilbyr mat som er tilpasset allergier og ulike behov.
Vi ønsker også å styrke spesialisthelsetjenesten, for å senke køene for de med særlige behov som kan trenge spesialisert testing og medisinsk oppfølging.
Ikke minst, vi vil Styrke det offentlige helsevesenet: Vi er garantist for et sterkt offentlig helsevesen som sikrer alle rett til god behandling, inkludert utredning og behandling av matintoleranser og relaterte helseproblemer.
Partiet Fred og Rettferdighet
Har partiet svart? ✔️ Ja
Dato for mottatt svar: 26. august 2025
Har de takket ja til podkast? 🎙️ Ikke svart
Partiets svar v/ sentralstyremedlem Henning Økland, spesialist i Indremedisin. Spesialist i Geriatri. Overlege Oslo universitets sykehus.
Fagnotat:
«Kosthold, tilsetningsstoffer og barns mentale helse og skoleprestasjoner»
Barns og ungdoms mentale helse og skoleprestasjoner påvirkes av en rekke faktorer, hvor kosthold og eksponering for tilsetningsstoffer har fått økende oppmerksomhet i forskningslitteraturen.
Dette fagnotatet oppsummerer nasjonal og internasjonal evidensbasert forskning om hvordan ernæring og enkelte tilsetningsstoffer kan relateres til uro, konsentrasjonsvansker og kognitiv funksjon hos barn og unge.
1. Kostholdets betydning for kognitiv utvikling og læring;
Nasjonale helsemyndigheter, inkludert Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, har dokumentert at et næringsrikt kosthold er assosiert med bedre trivsel, konsentrasjon og læringsutbytte. Helsedirektoratets vurdering av skolebaserte ernæringstiltak viser at gratis og næringsrike måltider kan bidra til økt inntak av grønnsaker, fisk og belgvekster, samt redusert sosial ulikhet i helse og læring.
Folkehelseinstituttets kunnskapsoppsummering fra 2023 konkluderer med at skolemåltider har positiv effekt på fysisk helse, trivsel og skoleprestasjoner, særlig blant barn fra lavinntektsfamilier. Langtidseffektene på læringsutbytte er fortsatt under utforskning, men foreløpige funn er lovende.
I tillegg har OsloMet og MoBa-prosjektet dokumentert at selv mild jodmangel i svangerskapet og tidlig barndom kan føre til svekket språkutvikling, motoriske vansker og lavere IQ.
Disse funnene understreker betydningen av tilstrekkelig mikronæringsinntak for nevrologisk utvikling.
Internasjonalt har australske studier publisert i Journal of Attention Disorders vist at et kosthold preget av høyt inntak av sukker, mettet fett og prosessert mat er negativt korrelert med skoleprestasjoner og konsentrasjonsevne.
Amerikanske og europeiske studier publisert i Nutrients og Frontiers in Psychiatry har videre belyst hvordan tarmfloraen – påvirket av kostholdet – kan spille en rolle i utviklingen av ADHD-lignende symptomer.
Et kosthold rikt på fiber, omega-3 og probiotika er assosiert med forbedret atferd og kognitiv funksjon.
2. Tilsetningsstoffer og glutamat: dokumentasjon og kunnskapshull;
Forskning på tilsetningsstoffers effekt på barns mentale helse har primært fokusert på kunstige fargestoffer og konserveringsmidler.
Den britiske Southampton-studien (2007), publisert i The Lancet, viste at visse fargestoffer og natriumbenzoat kunne øke hyperaktivitet hos barn. Resultatene førte til innføring av merkekrav i EU for produkter som inneholder disse stoffene.
Glutamat (mononatriumglutamat, E621) har vært gjenstand for bekymring i offentligheten, men vitenskapelig dokumentasjon på negative effekter hos barn er begrenset.
Enkelte prekliniske studier fra Japan og USA har undersøkt glutamats rolle i nevrotransmisjon og hjernens utvikling, men disse studiene omhandler ikke glutamat som tilsetningsstoff i mat, og resultatene er ikke konkluderende.
Den europeiske mattrygghetsmyndigheten (EFSA) har vurdert glutamat som trygt ved normale inntak, men anbefaler grenseverdier for sårbare grupper.
Folkehelseinstituttet har påpekt behovet for mer kontekstrelevant og metodisk robust forskning på tilsetningsstoffers effekt på barns kognitive og psykiske helse, særlig i nordiske forhold.
3. Matmiljø og sosiale determinanter;
Kostholdet formes i stor grad av matmiljøet – det vil si tilgjengelighet og normer i hjemmet, skolen og nærmiljøet.
Studier viser at ungdom med høy tilgang til sukkerholdige drikker og energitett snacks har lavere mestringsfølelse og dårligere kosthold.
Foreldrenes rolle som normgivere og rollemodeller er avgjørende for etablering av sunne matvaner.
Konklusjon
Det foreligger solid evidens for at et balansert og næringsrikt kosthold fremmer barns mentale helse og skoleprestasjoner.
Samtidig er dokumentasjonen på tilsetningsstoffers negative effekt – inkludert glutamat – begrenset og ikke entydig.
Det er behov for videre forskning med høy metodisk kvalitet, særlig i nordiske kontekster, for å avklare eventuelle sammenhenger mellom tilsetningsstoffer og kognitiv funksjon hos barn og unge.
Det må også tillegges at skolen må skape gode rammer om måltidet. Dvs. at det må være fokus på måltidet, uten at dette forstyrres av andre ting som støy, skjermbruk eller andre former for faktorer som svekker selve fordøyelses prosessen.
Vi har sett endringer i legemiddelbruk i Norge som er svært tankevekkende på flere måter.
Dvs. økende bruk av ADHD-legemidler og antidepressiva i Norge De siste årene har Norge opplevd en markant økning i bruken av både ADHD-legemidler og antidepressiva, særlig blant barn, unge og voksne i alderen 30–39 år.
Denne utviklingen har fått stor oppmerksomhet fra helsemyndigheter, forskningsmiljøer og media, og flere peker på endringer i diagnostikk, samfunnsforhold og økt åpenhet rundt psykisk helse som mulige forklaringer.
ADHD-legemidler: Nesten en dobling på fem år
Ifølge Apotekforeningen har antall personer som bruker ADHD-legemidler økt fra rundt 52 000 i 2019 til over 100 000 i 2024.
Det tilsvarer en økning på over 90 %, altså nesten en dobling på bare fem år. I samme periode har antall døgndoser (DDD) økt med 97 %, og bare fra 2023 til 2024 var veksten på 14 %.
Dette tyder på en betydelig intensivering i både diagnostisering og medikamentell behandling av ADHD.
Folkehelseinstituttet (FHI) rapporterte i april 2024 at 5,4 % av gutter i alderen 13–17 år brukte ADHD-medisiner, opp fra ca. 2 % i 2004 – en økning på 170 %.
For jenter i samme aldersgruppe har bruken økt fra 0,6 % til 3,5 %, noe som utgjør en femdobling.
FHI peker på at økt bevissthet om ADHD hos jenter og voksne, samt endringer i skole- og arbeidsmiljø under pandemien, kan ha bidratt til denne veksten.
Den mest markante økningen har skjedd blant voksne i alderen 30–39 år.
Ifølge en artikkel publisert av HealthTalk i 2024 har bruken i denne gruppen økt med hele 135 % fra 2019 til 2024.
Dette viser at ADHD-diagnostikk og behandling ikke lenger er begrenset til barn og unge, men i økende grad også omfatter voksne……..
Antidepressiva: Jevn vekst – men kraftig økning blant unge kvinner.
Bruken av antidepressiva har også økt, men i et mer moderat tempo sammenlignet med ADHD-legemidler.
Ifølge Folkehelseinstituttets legemiddelstatistikk har antall brukere av antidepressiva økt fra ca. 350 000 i 2010 til rundt 420 000 i 2020, en vekst på omtrent 20 % over ti år.
Kvinner står for omtrent 60 % av bruken, mens menn utgjør 40 %. Dette har vært relativt stabilt over tid, men det er tegn til økende bruk blant yngre menn.
Det mest bekymringsfulle funnet gjelder unge kvinner.
En studie fra NTNU viser at jenter i alderen 10–14 år har hatt en økning på hele 118 % i bruk av antidepressiva fra 2004 til 2020, mens gutter i samme aldersgruppe kun økte med 7 %.
Det er flest jenter blant de unge som bruker antidepressiva, og forskjellen mellom kjønnene er tydelig i alle aldersgrupper.
Tall fra Apotekforeningen i 2024 viser at antall døgndoser av antidepressiva blant personer under 20 år har økt med 66 % fra 2019 til 2024.
I 2023 fikk ca. 8 900 personer i alderen 15–19 år utlevert antidepressiva fra apotek, tilsvarende nesten 3 % av befolkningen i denne aldersgruppen.
I aldersgruppen 10–19 år var det totalt 9 918 barn og unge som brukte antidepressiva i 2024 – det høyeste antallet siden registreringene startet i 2013.
Sykepleien rapporterte i mai 2024 at dette tallet har skapt bekymring blant fagfolk, som etterlyser bedre forebygging og alternativer til medikamentell behandling.
Hva betyr dette?
Den kraftige veksten i bruk av ADHD-legemidler og antidepressiva reflekterer både en endring i hvordan samfunnet møter personer med visse symptomer.
Utviklingen reiser viktige spørsmål om diagnostiske praksiser, behandlingsstrategier og behovet for helhetlig oppfølging – særlig blant barn og unge.
Kilder brukt i teksten:
Apotekforeningen: “Dobling i bruken av ADHD-medisin siden 2019” (2024) og “De unge bruker stadig mer antidepressiva” (2024)
Folkehelseinstituttet: “Økning i bruk av ADHD-medisin for unge gutter og jenter” (2024)
HealthTalk: “Kraftig vekst i bruken av ADHD-medisiner” (2024)
NTNU: “Bruk av antidepressiva i Norge – utvikling og forskjeller i alder og kjønn” (2020)
Sykepleien: “Nesten 10 000 barn i Norge går på antidepressiver” (2024)
